Antall barn rekruttert inn i væpnede styrker i Syria har økt de siste årene, ifølge FN. Det skjer til tross for at kampene avtar.

13 år gamle Peyal Aqil ble meldt savnet da hun var på vei hjem fra skolen i mai. En mann med tilknytning til en væpnet gruppe hadde tilnærmet seg den kurdiske jenta, og hun ble med ham videre.

Foreldrene fryktet umiddelbart det verste, at hun var blitt overtalt til å slutte seg til gruppen og brakt til en av deres treningsleirer.

Peyal var med vennene sine da hun møtte mannen, som viste seg å være en verver for en gruppe kalt Revolutionary Youth («Revolusjonær Ungdom»). Hun ble med ham til gruppens hovedkvarter i den syriske byen Qamishli, nordvest i Syria. Vennene hennes ventet utenfor, men hun kom aldri ut igjen.

Jentas mor, Hamrin Alouji, sier at hun og mannen meldte fra til lokale myndigheter, men til ingen nytte.

Væpnede grupper i Syria har rekruttert barn gjennom alle de 12 årene det har vært borgerkrig der. En rapport fra FN som ble sluppet tidligere i uken, viser at vervingen av barnesoldater i landet har økt de siste årene selv om kampene har avtatt.

I løpet av de tre siste årene har antallet økt kraftig fra 813 i 2020, til 1296 i 2021, og til 1696 i fjor, ifølge FN-rapporten.

Blant dem som rekrutterer barn er en alliert av USA i kampen mot IS, kurdiskledede SDF – Syrias demokratiske styrker – hevder FN. I fjor tilskrev FN 637 av sakene til SDF og tilknyttede grupper nordøst i Syria.

Tyrkiskstøttede Syrias nasjonale hær (SNA), som tidligere har kjempet mot SDF, sto for 611 vervinger av barn i 2022, skriver FN i rapporten. Videre oppgir de at 383 barn ble vervet til Hayat Tahrir al Sham, som har tilknytning til al-Qaida, og 25 skal ha blitt vervet til Syrias regjeringsstyrker og regjeringsstøttede militser.

– Vervingen av barnesoldater foregår i hele Syria, sier Bassam Alahmad. Han er direktør for den uavhengige organisasjonen Syrians for Truth and Justice.

Ifølge ham blir noen barn tvunget inn regimene, mens andre verver seg selv fordi de og familien behøver pengene. Noen verver seg også på bakgrunn av ideologiske grunner eller lojalitet til familien og miljøet de kommer fra.

– I noen tilfeller blir barn sendt ut fra Syria for å være leiesoldater i andre konflikter, sier Alahmad.

Forsøk på å få en slutt på verving av barnesoldater har vært utfordrende. I 2019 undertegnet SDF en avtale med FN der de lovet å slutte med verving av barn under 18 år, samt opprette flere instanser som skulle jobbe for barns sikkerhet.

Nodem Shero, talsperson i SDF, erkjenner at de fortsatt verver barnesoldater, men legger samtidig til at klagefunksjonen fungerer.

I løpet av de fem første månedene i år mottok kontoret hun jobber ved, 20 klager. Fire mindreårige ble oppdaget i SDFs væpnede styrker og deretter brakt hjem til familiene sine.

I noen tilfeller antar bare foreldre at barna er med SDF når de faktisk er vervet inn i andre væpnede grupper, sier Shero.

Ifølge Alahmad har antall barn vervet inn i væpnede grupper i Syria, sunket i løpet av krigen. Han sier imidlertid at SDF ikke har grepet inn når andre grupper i de samme områdene som de holder til i, verver barnesoldater.

Blant dem er gruppen Revolutionary Youth, som tok med seg 13 år gamle Peyal. Gruppen er koblet til den væpnede kurdiske gruppen PKK, som regnes som en terrororganisasjon både av EU og USA. Gruppen er også koblet til SDFs lokale myndigheter.

I FN-rapporten knyttes ti barnesoldatsaker til Revolutionary Youth i 2022, mens andre hevder at tallet er langt høyere. I en rapport fra Syrians for Truth and Justice fra januar var 45 av 49 vervinger av barnesoldater nordøst i landet knyttet til gruppen.

Alahmad mener at SDF lukker øynene for Revolutionary Youths rekrutteringer. Han har bedt SDF-ledede myndighetene om å ta grep.

En av lederne i Revolutionary Youth erkjenner at de har vervet flere mindreårige, men nekter for å ha tvunget disse inn i gruppen.

– Vi bortfører ikke noen, og vi tvinger ingen til å bli med i gruppen vår, sier han, med ønske om å være anonym.

– De kommer til oss frivillig og sier at de ønsker å bli med for å kjempe for landet sitt. Vi tar ikke inn mindreårige dersom de er ubesluttsomme eller usikre, legger han til.

Mindreårige får ikke ta del i de væpnede styrkene med det første, ifølge ham. Først får de kunnskapstrening og er med på andre aktiviteter. Deretter sendes de til fjellet om de vil, sier han, og referer til PKKs hovedkvarter i Qandil-fjellene nord i Irak.

Om 13-årige Peyal sier han at hun klaget over at hun var ulykkelig hjemme, og at foreldrene hennes tvang henne til å bruke hijab.

Moren Hamrin Alouji avviser dette og sier at datteren hennes aldri viste tegn til at hun hadde det vondt hjemme. Kvelden før hun ble borte sa Peyal at hun ville studere til å bli advokat, ifølge moren.

En måned etter at Peyal forsvant 21. mai i år, kom hun tilbake. Hun hadde rømt fra en av gruppens treningsleirer, sier Hamrin.

– Etter at hun kom hjem har Peyals psykologiske tilstand vært vanskelig fordi hun ble utsatt for ubehagelig trening, sier moren.

– Familien føler seg ikke lenger trygge i Syria, og ser nå etter muligheter for å flytte fra landet, sier hun.

(©NTB)