Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og 45 andre europeiske ledere var bare et par mil fra Ukrainas grense da de var samlet til toppmøte i Moldova.

Ukrainas president Zelenskyj sier han på møtet fikk sterk støtte fra allierte land i spørsmålet om mulige leveranser av kampfly i krigen mot Russland. Det melder nyhetsbyrået Reuters fra en pressekonferanse i etterkant av torsdagens møte.

Zelenskyj har lenge bedt allierte om kampfly, men utdyper ikke støtteerklæringenes innhold eller avsender.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter at spørsmålet ble diskutert.

– Sånn som jeg ser det er det i et fremtidig perspektiv hvor Ukraina skal sikres som selvstendig stat med egne grenser og egne beslutninger, er det rimelig at de har et flyvåpen. Det at samarbeidsland ser hvordan vi kan bidra til det, mener jeg er viktig, sier han.

Samtidig sier han:

– Hele spørsmålet om hvordan vi skaper et sånt flyvåpen, der er vi ikke.

– Viser verdien av uformelle møter

Støre mener det er viktig med møter som ikke skal lede til uttalelser eller vedtak.

– Det gir oss anledning til å diskutere i plenum, i mindre grupper om temaer der vi trenger å utveksle erfaringer, sier Støre til NTB.

Han peker på hvordan han fikk snakket i fem minutter med Frankrikes president Emmanuel Macron, blant annet om karbonfangst.

– Det kan høres underlig ut fra utsiden, men man får gjort mye på fem minutter, sier statsministeren.

– Russland prøver å sluke landene rundt

Zelenskyj var hedersgjest og første taler. I sin tale advarte han mot Russlands ambisjoner overfor nabolandene.

– Russland er redd for Nato og prøver bare å sluke landene rundt som ikke er en del av den felles sikkerheten det gir. Og Russland vil innlede en kald krig hvis de mislykkes i å svelge sine naboland, sa Zelenskyj.

Han viste til situasjonen i Moldova, der Russland i utbryterrepublikken Transnistria har utplassert rundt 1500 soldater i det de om taler som en fredsbevarende styrke. Zelenskyj mener Russland kan «tine» denne kalde krigen uten problemer.

Støre sier at han og Zelenskyj har en «god kontakt». Han kaller møtene med den ukrainske presidenten «sterke saker»

– Han får ikke vært far som han vil, han har dedikert livet sitt til andre. Det gjør inntrykk på oss andre med lederansvar også.

500 millioner i støtte

Støre møtte også Moldovas president Maia Sandu. I møtet kunngjorde han 500 millioner kroner i støtte til det lille landet.

– Moldova har tatt imot mange flyktninger og gjør det de kan for å hjelpe sine naboer i Ukraina. Samtidig er landet under sterkt press fra Russland og kjenner konsekvensene av krigen på kroppen, sier Støre.

Siden fullskala-invasjonen av Ukraina har Norge gitt 472,4 millioner kroner i humanitær bistand til flyktningkrisen i Moldova. I tillegg vil landet nå motta 500 millioner kroner fra Norge gjennom Nansen-pakken på 75 milliarder kroner som ble lansert i vinter. Pengene skal gå til å støtte den moldovske staten i å håndtere krisen.

Ikke alene

– Moldova er et av Europas fattigste land, men har likevel stilt opp for Ukraina. Det er viktig at Moldova opplever at de ikke står alene i denne vanskelige situasjonen, sier Støre.

Stats- og regjeringssjefene var samlet bare noen få kilometer fra grensa til den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria.

Møtet kan vanskelig tolkes som noe annet enn en beskjed til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke vil bøye av i sin motstand til krigen i Ukraina.

– En støtte til Moldova

– Beskjeden er jo en støtte til Moldova, som har tatt demokratiske valg. Da viser resten av Europa at det står vi opp om. Så det er en symbolsk støtte, sa Støre til NTB kort tid før han landet på Moldovas hovedflyplass.

Møtet på vinslottet Mimi utenfor Moldovas hovedstad Chisinau skjer i regi av Det europeiske politiske fellesskapet (EPF).

Støre leder rundebordsmøte

Moldova merker krigen i nabolandet Ukraina godt. Over 100.000 flyktninger er rømt over grensa. Samtidig er grunnleggende infrastruktur som strøm og tilgang på gass kraftig påvirket.

I fjor lovet Norge å hjelpe Moldova med 150 millioner kroner til innkjøp av gass fra andre leverandører enn Russland.

Fram til 2021 har landet vært preget av russiskvennlige regjeringer, men sittende president Maia Sandu og hennes EU-vennlige parti PAS vant et parlamentarisk flertall i valget 2021. Landet har søkt om EU-medlemskap og har sammen med Ukraina blitt tatt opp som prøvemedlemmer.

– Vårt land er på en irreversibel bane mot EU-medlemskap, sa Sandu etter møtet ifølge AFP.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også