Sandro Botticelli (1445–1510), «Jesu fødsel». National Gallery, London.

¹ Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. ² Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. ³ Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
⁴ Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, ⁵ for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. ⁶ Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, ⁷ og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
⁸ Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. ⁹ Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. ¹⁰ Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: ¹¹ I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. ¹² Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» ¹³ Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
¹⁴ «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
¹⁵ Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» ¹⁶ Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. ¹⁷ Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. ¹⁸ Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. ¹⁹ Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. ²⁰ Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Lukas 2, 1–20

Hva skal til for at du kommer i julestemning? Og er det egentlig mulig å synge «Deilig er jorden», slik tilstanden er i våre dager? Disse spørsmålene er blitt stilt mer enn én gang dette året. Færre har spurt hva vi skulle gjort uten barnet som ble født, og som englene sang om.

Det er vanskelig å se at det har blitt forkynt et større budskap noe sted noensinne. Gud kom til jord som et barn, redningsaksjonen var startet. Mennesket skulle igjen kunne bli forenet med livets og kjærlighetens opphav.

Ofte lurer jeg på hvordan det er mulig å ikke la seg gripe av Guds kjærlighet, hans vilje til å fornedre seg og dø for oss, alt for at vi skal få et evig liv med ham.

Mennesker jeg møter, og som ikke tror, eller som tror på en annen gud, er ofte stolte av sitt livssyn. Overbevisende sier de at de ikke trenger kristendommens Gud å støtte seg på, de gjør alt de kan for å overbevise meg at de klarer seg selv. Kristne er ikke stolte, men takknemlige. Takknemlig for at Gud skapte i kjærlighet, ga seg selv, og oss friheten til å velge ham.

Men da kommer kritikken som alltid: Hvordan kan Gud tillate all ondskap, dersom han er så god som englene en gang forkynte? Vi rystes av krigen i Ukraina. Men dersom vi bare er støvkorn i et gudløst tilfeldig univers, er vår avsky meningsløs.

Mange vi nok si at vår medmenneskelighet viser at vi ikke trenger Gud, at religioner bare ødelegger den harmonien humanismen har etablert, men det ikke sikkert at vi klarer å beholde verdigheten dersom vi forkaster den grunnmuren vårt samfunn er bygget på. Det er bare hos barnet i krybben du finner en Gud som sier han elsker deg, som sa til røveren på korset at han skulle bli med ham i paradis. Kristendommen og julefeiring er nemlig noe annet enn jaget etter den gode stemningen. Julens budskap er noe langt mer. Englenes sang er en realitet som vi må ta stilling til, Gud ønsker nemlig å invitere deg til et liv med seg. Hans budskap sprenger vår virkelighetsforståelse. Vi er langt fra et tilfeldig støvkorn i universets uendelighet.

I boka Quo Vadis av den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz kan du lese om hvordan det var å leve i antikken.

Handlingen er lagt til keiser Neros tid, og selv om Nero var en tyrann, gir boken en bod beskrivelse av antikkens moralnormer, uavhengig av Neros tyranni, samtidig som den viser de første kristnes vilje til å lide for sin tro. De forstod betydningen i budskapet som ble forkynt på betlehemsmarkene. Deres liv hadde fått en ny retning, selv en av historiens verste despoter kunne ikke ødelegge det de hadde funnet, og uten at de muligens tenkte over det, forandret de sakte, men sikkert hele den antikke verden. Menneskeverdet krevde en åndelig åpenbaring, og verden fikk det bekreftet den første julaften der i Betlehem. Vestromerriket gikk under, men kirken bestod og på den ble Europa bygget. Vestromerriket ville gått under selv om Jesus ikke var blitt født, men Europa og verden ville vært noe ganske annet enn det vi kjenner i dag.

Sannheten hadde nemlig tatt bolig hos oss, et mål å arbeide etter. Vi kunne synge Deilig er jorden, selv om omgivelsene kunne fortelle oss det motsatte. Guds prektige himmel var med ett tilgjengelig for oss alle, og det lød fra sjel til sjel: Håpet om fred på jorden i vissheten om at en evig frelser var født. Vi søkte ikke lenger bare den gode stemningen.

En god og velsignet jul til dere alle!