Den indonesiske kunstgruppen Taring Padi har måttet dekke til et stort veggmaleri som heter People’s Justice. Deri inngår en figur med grisehode påskrevet tittelen Mossad. En annen figur er en ortodoks jøde med SS-tegnet på hattebremmen. Da skandalen først var et faktum måtte direktøren for den prestisjetunge utstillingen Documenta, Sabina Schormann, gå av.

Det er ingen tvil om at bildene er antisemittiske. NTB bruker uttrykket «beskyldt for å være antisemittiske», som om det er en subjektiv oppfatning, noe som er inne i spesielle hoder som man nå har funnet ut at man må ta hensyn til.

Det interessante spørsmålet er hvorfor det tok så lenge før reaksjonen kom. Er det fordi en stereotyp fremstillling av jøder er blitt salongfähig igjen? For riktig å understreke at kunstnerkollektivet kjenner historien utstyrer man den ortodokse jøden med SS-runen.

I et intervju med en talsmann for gruppen sier han at de ikke tenkte på å ramme jødene, men den israelske staten. Intervjueren spør hvorfor de bruker symbolspråk som er kjent fra mellomkrigstiden og det har han egentlig ikke noe svar på. Talsmannen sier antisemittisme ikke er et tema i Indonesia og kunnskapsnivået om Holocaust er lavt.

Men det er det ikke hos tyske myndigheter som nå er stilt i forlegenhet. Documenta er prestisjetung og det å måtte dekke til et veggmaleri pga antisemittisme er et stort prestisjetap som går på den nasjonale ære løs.

Men er det egentlig så stor forskjell på disse tegningene og Håkon Gullvågs malerier av israelske soldater som kjører  en stridsvogn utstyrt med barnelik? Å sette det israelske flagget over et slikt bilde er en fortsettelse av en aktivisme som ikke er i stand til å se seg selv.

Disse bildene turnerte i Midtøsten og Harald Stanghelle skrev forordet til katalogen.

Faktum er at antisionisme og antisemittisme har glidd inn i språket og billedspråket i Vesten og vi later som vi ikke ser det.

Gullvågs bilder fyller for øvrig Hamar domkirke. Kirken er igjen på vei til å bli antisemittisk.

Det er déjà vu, historien om igjen. Nettopp derfor jødehatets gjenkomst i Europa som mainstreamkultur folk til å våkne og se.

Documenta-direktør Sabine Schormann har blitt bedt om å fratre stillingen sin etter at et verk i kunstutstillingen ble beskyldt for å være antisemittisk.

Documenta er en av verdens største kunstutstillinger og arrangeres i Kassel i Tyskland hvert femte år.

Lørdag uttrykte kunstutstillingens styre «dyp forferdelse» over det de mente var klart antisemittisk innhold i utstillingen som åpnet i juni, skriver The Guardian.

Et veggmaleri av den indonesiske kunstgruppen Taring Padi viste en gris som bærer en hjelm hvor det står «Mossad».

Det samme verket viser en mann med sidekrøller ofte assosiert med ortodokse jøder, hoggtenner og blodskutte øyne, og som var iført en svart hatt med Schutzstaffel-insigniene. Insigniene ble brukt til å vise gradene i Schutzstaffel, som var en paramilitær fløy av det tyske nazistiske partiet NSDAP.

Både den tyske regjeringen og jødiske grupper mener at kunstgruppen gikk for langt.

Kulturminister Claudia Roth krever en etterforskning av hvordan kunstverket ble en del av utstillingen i første omgang. (NTB)

Aftenposten og Gullvåg: I glasshus

Balanse

Hva øyet ser

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.