Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!»

I mange år har det årlig blitt delt ut mellom 10 og 15.000 bibler til elever på norske skoler, men i høst kom det en ny tolkning av reglene. Utdanningsdirektoratet kom til en ny konklusjon og anbefalte at ordningen ble avskaffet. For få dager siden stadfestet kunnskapsminister Tonje Brenna den nye tolkningen og sa at fordi  bibelutdeling kan oppleves som forkynnelse, strider den med opplæringsloven.

Men hva er det norske politikere frykter? Hva er det med julens budskap de ikke ønsker skal forkynnes for norske elever? Som historikeren Tom Holland sa da han besøkte Norge i høst:

 alt vi i dag tar for gitt i vår vestlige verden, som likeverd, demokrati og menneskerettigheter er ikke noe universelt som like gjerne kunne ha utviklet seg uten kristendommen.

Julen bekrefter ikke bare Guds uendelige kjærlighet til mennesket, den vitner også om hans sårbarhet og avhengighet av den slekten han vil frelse. Som et barn slik vi alle har vært ble han født en natt i Betlehem. Som det mest forsvarsløse og minst provoserende vi kan tenke oss, lå han, Guds sønn, i en krybbe. Hans eneste oppdrag var å frelse oss, erklære skaperens kjærlighet til skapningen. Det er ikke mulig å tenke seg en større kjærlighetserklæring.

Men selv en slik kjærlighetserklæring kan provosere. Da NRK arrangerte konserten «Jul med KORK» i Nordstrand kirke, sendt på NRK 18. desember, ble nemlig Jesubarnet for tøft å formidle.

Det gjaldt Eyvind Skeies tekst «Tenn lys», skrevet til NRKs «Portveien 2» i 1987. I denne sangen kommer julens budskap til uttrykk to steder, først ved linjen «må jord og himmel møtes», før det siste verset tenner fire lys for himmelkongen, for barnet lagt på strå.

Artistene i 9 grader nord hadde i NRKs konsert byttet ut «himmel» med «drømmer», og framførte et helt nytt vers i stedet for det siste, der de på tamilsk sang ut et håp om at alle forskjeller mellom kaster og religioner forsvinner.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen reagerer på at noen kan være negative til det som fant sted og som mislikte fremføringen. Til avisen Vårt Land kaller han det hele en fillesak.

Thor Gjermund Eriksen sa videre at på skolene før i tiden sang de salmer og gikk på gudstjeneste, men at det gjør vi ikke lenger fordi

man ønsker å favne bredere og inkludere alle, og dermed handler julekalenderne nå om vennskap, inkludering og mangfold – verdier som kristne og ikke-troende setter høyt.

Man kan gjerne si at Jesus ønsker å være vår venn, for det en sannhet i det, men Jesus ble ikke født til verden for å dyrke mangfold og inkludering, snarere tvert imot. For dagens inkludering og mangfold inkluderer også ondskap, for det er bare én Gud som er hellig, og det er Treenigheten. Ingen av de gudene NRK synes å sette pris, har satt oss fri eller invitert oss til et evig liv med en hellig Gud. Det er det bare, som Tom Holland sa, kristendommen som gjør.

Julen, barnet i krybben, dreier seg altså om Guds redningsaksjon fra ondskap og død, den eneste mulighet han har til å gjenopprette relasjonen mellom ham selv og mennesket, en aksjon som handler om å befri oss fra inkluderende mangfold og synkretisme.

Derfor blir Jesubarnet for tøft for kunnskapsministeren og NRK. Barnet i krybben vitner nemlig om en renhet de ikke kan tolerere, og selv om de ikke snakker for høyt om det: De ønsker seg det motsatte av hva Jesus kom for å gjøre.

Til frihet har Kristus frigjort oss, skriver Paulus, men det er lite frihet i vår tids inkluderende mangfold, og det bekreftes med myndighetenes handlinger. For når mangfoldet i all sin inkludering må holde Jesubarnet utenfor, forstår vi at her er det ensrettingen som rår grunnen, ikke friheten. For hvem andre enn Jesu motstandere kan la seg blir provosert av et nyfødt barn?

Det var et mangfold av guder på Jesu tid. Romerne var rause slik, men det ga mennesket hverken likeverd eller menneskerettigheter. Det var med utgangspunktet i det lille barnet i krybben vår sivilisasjon fikk en ny retning, og det var absolutt ingen fillesak. Det er nemlig bare Treenighetens Gud som har glede i mennesket.

God jul!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.