Det anslås at over hundre tusen unge i Sverige lever i æreskulturer. For noen er trusselen fra familien så stor at samfunnets eneste måte å beskytte dem på er å låse barna inne på institusjon.

Æreskulturen har blitt en del av det svenske samfunnet og har skapt problemer som myndighetene ikke kan håndtere. De utsatte barna og unge blir tvunget til å betale en høy pris: En undersøkelse utført av SVT viser at et stort antall barn og unge i Sverige lever på flukt, både fra familiene sine og fra myndighetene som har som oppgave å beskytte dem.

Andre barn blir ivaretatt av samfunnet – bare for at de ikke skal bli skadet eller drept av sine slektinger. SVT:s journalister har lest juridiske dokumenter for å prøve å forstå volden og undertrykkelsen disse unge utsettes for, og de har intervjuet både de berørte ungdommene og myndighetene som har i oppgave å hjelpe dem.

Gjennomgangen viser at problemet er veldig stort. Men ingen vet hvor mange unge i Sverige som er begrenset av æreskulturer – rett og slett fordi det ikke har blitt studert på over et tiår.

– Hur många som är utsatta för hedersrelaterat våld och förtryck är nästan omöjligt att säga. Det här är ju ofta de som har kommit så pass långt att de har fått kontakt med socialtjänst och polis. Vad vi har förstått är det långt ifrån alla som hamna där, sier en av journalistene som gjorde anmeldelsen i et intervju med SVT.

Påvirker hundretusenvis av unge mennesker

Den siste undersøkelsen av hvor mange unge som tvinges til å leve sine liv ut fra æreskulturens normer og regler ble gjennomført i 2009, da Ungdomsstyrelsen gjennomførte en større undersøkelse. Basert på resultatene fra undersøkelsene ble det anslått at 70 000 individer i Sverige i alderen 16 til 25 år følte at de ikke fritt kunne velge hvem de ville gifte seg med. Gitt samfunnsutviklingen og den store innvandringen fra land hvor æreskultur er vanlig, kan antallet antas å være betydelig større i dag. Det er realistisk å anta at antall ofre i dag kan telles i hundretusener.

Starter i førskolen

En fersk studie utført i Malmö, viste at gutter og jenter er utdannet i æreskulturens regler og verdier allerede i førskolealder. Jentene lærer å kle seg og oppføre seg etter foreldrenes forventninger og det er vanlig at guttene fungerer som veiledere for jentene og det kvinnelige personalet. Barn i æreskulturer fratas retten til å leke og leve som jevnaldrende, de begrenses fysisk og mentalt og straffes dersom de bryter reglene.

SVTs anmeldelse styrker dette bildet, og sier for eksempel at jentene kan bli straffet hvis de har egne meninger eller om de ønsker å leve på samme måte som brødrene sine. For mange jenter blir volden verre hvis de nekter å gifte seg.

Les mer: Malmös førskoleansatte: «Æreskultur kan bli fremtiden vår»

Les mer: Utbredt æreskultur ved Malmös førskoler

Blir sperret inn

Først når problemene blir så store at de blir lagt merke til av omgivelsene, eller ungdommen selv tar kontakt med politi eller sosiale myndigheter, kan samfunnet handle. SVT Nyheters gjennomgang viser at det er få verktøy å bruke for å hjelpe utsatte og at mange sosialtjenester ofte mangler kunnskap både om hva æreskultur er og forståelse for hva de utsatte ungdommene har vært gjennom.

Det fører til at mange unge nektes hjelp og i stedet henvises tilbake til familien, eller at tiltakene som gjøres derfor ofte er drastiske: En gjennomgang av alle dommer om tvangsbehandling av unge viste for eksempel at 15 prosent av alle barn tvangsmessig tatt hånd om av sosiale myndigheter på grunn av familieforhold, skyldes æresrelatert undertrykkelse og vold.

Men barna som er plassert i familiehjem kan bli funnet og kidnappet av slektinger og det har også hendt at barna rømmer. Sosialtjenesten har derfor ved minst 20 anledninger de siste årene plassert æresutsatte ungdom i såkalte SIS-hjem bare for å beskytte dem mot sine oppsøkende slektninger.

Det betyr at voldsutsatte ungdommer blir sperret inne i låste ungdomshjem, som drives av den svenske institutionsstyrelsen (SIS). Der blir de tvunget til å leve med straffedømte kriminelle ungdommer, rett og slett fordi sikkerheten og murene rundt gjør det umulig for familien å komme inn.

Staten beskytter de utsatte ungdommene ved å ta dem fra ett ekstremt kontrollerende miljø, og plassere dem i et annet. Da journalistene gikk gjennom dommene der ungdom ble plassert i SIS-hjem, ble det funnet tilfeller der jentene oppga at de var så redde for å bli innestengt i ungdomshjem igjen at de heller ville reise hjem.

– Det är inget ungdomshem, det är ett ungdomsfängelse. Jag sa det flera gånger till min socialsekreterare, att nu behandlar ni mig som en förövare, sier en av de intervjuede jentene til SVT. Etter å ha blitt utsatt for vold i hjemmet løp hun hjemmefra og tok kontakt med sosialtjenesten – som plasserte henne i et avlåst SIS-hjem. Den intervjuede jenta forteller at hun fikk bo i en celle med veggmonterte møbler og med utsikt mot piggtråd.

– Jag tappade det helt. Jag bara satte mig på golvet och började gråta. Jag minns inte ens varför, jag minns bara att jag grät hysteriskt. Mitt misstag var att be socialtjänsten om hjälp, fortsetter hun.

På flukt – i Sverige

For jentene som mangler tillit til både familien og samfunnet, gjenstår det bare å leve et liv på flukt innenfor Sveriges grenser, skjult for slektninger og med nye identiteter. Men de tør heller ikke stole på myndighetene som skal beskytte dem.

– Under flera månader har våra reportrar följt flera unga kvinnor som lever gömda i Sverige – undan från sina familjer men också undan från samhällets insatser. De vågar inte vittna mot sina förövare och de vågar inte heller lita på att de får skydd, sier Charlotta Friborg, programleder for SVT Riksnyheter.

– Det har hänt att flickor som omhändertagits av sociala myndigheter fått sin placeringsort röjd av myndigheterna. Vissa lever fortfarande gömda och vi kan inte berätta hela deras berättelse eftersom de just nu är oskyddade.