Den ene mot de mange. Klokkene ringer for deg, og solen går sin gang. Nobelprisvinneren i litteratur fra 1954, Ernest Hemingway er kastet over floden og inn i skogene! Farvel til våpnene. Den gamle mannen og havet. Øyer i havstrømmen. Vi lever i en skeiv verden.
Nobelprisvinneren i litteratur fra 1954, Ernest Hemingway er kastet ut fra pensumlistene i amerikansk litteratur på Universitetet i Oslo.
Vi skal til NRKs kulturredaksjon og en rikt billedlagt artikkel om Ernest Hemingway. Den ble skrevet søndag fjerde juli, og fremstår umiddelbart som en god og lang helgelesningssak.
En professor i amerikansk litteratur, ung å se til, siteres tidlig:
Nils Axel Nissen, professor i amerikansk litteratur, UiO. Foto: James Steakley, Wikimedia Commons
Professor i amerikansk litteratur, Nils Axel Nissen, meiner det er vanskeleg å overvurdere kor stor påverknad Hemingway har hatt på andre forfattarar dei siste hundre åra.
– Det er nesten latterleg å peike ut nolevande forfattarar som er påverka av han – fordi alle er på sett og vis påverka av Hemingway. Det har nærmast blitt einerådande at lesaren skal vere ein aktiv medskapar i teksten, seier Nissen.
Vel og bra. Jeg nikker gjenkjennende, og husker til og med at jeg leste Den gamle mannen og havet da jeg som ung mann gikk på High School i Galveston, Texas.
Men, siden dagene er så altfor travle og siden det ennå er en stund til jeg igjen kan nyte god skrivekunst, kanskje ved havet et sted, fant jeg aldri selv denne artikkelen. Derfor sier jeg ‘takk’ til min gode venn som fanget opp dette:
I Noreg har professor Nils Axel Nissen fjerna Hemingway frå pensum i amerikansk litteratur på Universitetet i Oslo.
– Det er litt rart, men det betyr vel berre at andre forfattarar har tatt plassen hans. Hemingway representerer nok ein del verdiar som vi har bevegd oss ganske langt vekk frå, i alle fall når det kjem til mannsrolla, seier Nissen.
Jeg forstår plutselig at det er meg, det er oss klokkene ringer for. Jeg og andre som lever godt på gamle leseropplevelser er blitt passé. At jeg attpåtil er mann og ikke legger skjul på det – blunk-blunk – er jo bare så ut. Ikke sant?
Dei siste åra har fleire amerikanske litteraturvitarar hevda at Hemingway er passé, at tematikk, skildringar og kjønnsrollemønster i tekstane hans ikkje har tolt tida si tann. Særleg maskuliniteten har blitt kritisert.
Ja, ja, over floden og inn i skogene med oss. Parnasset har talt! Vekk med stoltheten over mitt kjønn!
Då Nils Axel Nissen skulle fullføre doktorgraden sin i 1996, måtte han ha ei prøveforelesing ved Universitetet i Oslo. Han ønskte å kaste nytt lys over ein kjent forfattar, og valde seg «Og solen går sin gang» (om oksane i Pamplona) av Ernest Hemingway.
Nissen er homofil, og var nysgjerrig på kva han ville finne om han las ein av dei mest macho forfattarane han visste om – med «skeive» briller. På 1990-talet var homofili i litteraturen svært lite forska på.
Var det mogleg å finne skeiv kjærleik hos mannemannen Hemingway?
Dere kan selv lese resten av saken. Helt kort så får Nissen sin hypotese anerkjent ved sin prøveforelesning i 1996. (Nissen er eldre enn Wikipedia portretter ham som.)
Vi vil nok aldri vite sikkert om forfattaren meinte å skrive fram ein skeiv hovudperson. I så fall ville det vore ein fullstendig banebrytande ting å gjere på 1920-talet. Men heilt utypisk hadde det uansett ikkje vore.
Nei, selvsagt ikke. Det er det som er det store og gode ved kunst, enten den er malt, hogget ut i stein, satt sammen av klanger du knapt visste fantes, eller skrevet. Det må nevnes at NRKs journalist også snakker med forfatterne Tove Nilssen og Jo Nesbø og deres forhold til den henfarne «mannemannen» Hemingway. Den gamle feministen velger å gå i rette med Nissens oppfatning av Hemingway som «mannemann».
Ho trekk fram novellene «Katt i regnvær» og «Åser som hvite elefanter» som spesielt gode.
– Dei riv vekk eit kvart grunnlag for å kalle forfattaren ein machomann. Det er veldig følsame tekstar. Om eg ikkje visste kven som hadde skrive dei, kunne eg tru at dei hadde blitt skrive av ei kvinne.
Takk, Tove!
Du peker her på grunnen til at det er helt meningsløst av Nissen og hans skeive kolleger ved Universitetet i Oslo å legge sitt eget skeive syn på litteratur når pensumlistene for vordende litteraturvitere skal skrives.
Her kort om Nissen:
Nils Axel Nissen (født 19. august 1967) er en norsk litteraturviter, og siden 2007 professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo. Nissens forskning fokuserer særlig på kjønn og seksualitet i litteraturen mer generelt, og homoseksualitet i litteraturen spesielt, og han jobber ofte i en queerteoretisk tradisjon. Andre interessefelt er nyhistorismen, klassiske Hollywood-filmer, narrativ teori, biografisjangeren og amerikansk 1800-tallslitteratur. (Wikipedia)
Jeg kan ikke dy meg. Farvel til våpnene ligger ikke for meg! Hva er det de holder på med der oppe i åttende etasje på Niels Treschows hus? Hvem legger litteraturlista for kommende generasjoner, foruten Nissen?
- Rebecca Lynne Scherr, Professor – Engelskspråklig litteratur. Faglige interesser:
Comics and Graphic Novels, Film and Visual Culture Studies, Contemporary Literature, Modernism, Women Writers of the 20th Century, Gender and Queer Theory, Critical Race Theory, Interdisciplinary approaches to the study of literature
Som øyer i strømmen finner jeg noen andre indikatorer på at min verden er ganske så annerledes enn den der oppe på Blindern. I pakt med tiden har den UiO vært så elskverdige å vise oss straighte en vei:
Akk. Niels Treschow, den gamle Drammenser og filosof må rotere i sin grav. Jeg kjenner ikke hans akademiske meritter, men tror kanskje han var inne på noe i sitt hovedverk:
I hovedverket Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? fra 1810, definerte Treschow individbegrepet som den helt grunnleggende kategorien for menneskelig erkjennelse. En «enslig» ting, det vil si et individ, var det eneste vi kunne vite konkret gjennom erfaring, mens allmenne begreper derimot ble ansett som vage og ubestemte. (SNL)
Og hva ville Sophus Bugge ha sagt? Larvikingen og språkforskeren som døde på Tynset (hvorfor der? ) i 1907 etter langt og ærerikt liv som forsker og etterhvert professor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og oldnorsk, herunder også sanskrit, latin, oskisk og umbrisk, armensk, albansk og lykisk.
Var han også skeiv? Queer-teoretiker var han i alle fall ikke, og takk for det!
Takk til disse to, takk igjen til Tove Nilsen og til Ernest Hemingway for mange gode leseopplevelser i yngre år. Selvsagt også takk til min venn, tipseren, som vet å verdsette gode folk, enten de går i skjørt eller bukser.
Han er den ene mot de mange!
Eller?
Meir enn berre ein machomann (NRK)
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
