Notert

Lærerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, viser en gjennomgang av lønnsstatistikk fra 2015 til 2020 som NTB har gjort. Tre ganger i perioden har den gjennomsnittlige lønnsveksten vært lavere enn prisveksten. Illustrasjonsfoto: Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tre ganger siden 2015 har lærerne opplevd at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten deres. Det er mer enn for andre yrkesgrupper.

NTB har gått gjennom lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015 til 2020 for lærere, sykepleiere og utvalgte yrkesgrupper innen industrien og finansnæringen. Deretter er den årlige økningen i snittlønna for november sammenholdt med prisveksten i de samme årene.

– Oversikten gir et bilde av hvordan kjøpekraften i de ulike gruppene har endret seg, sier Knut Snellingen Bye i SSB til NTB.

Dårligst ut

Resultatet viser at lærere og lektorer har kommet dårligst ut av de siste fem lønnsoppgjørene. I både 2020, 2018 og 2016 fikk begge gruppene en reallønnsnedgang, der den prosentvise lønnsøkningen var mindre enn prisveksten, viser tallene.

For lektorene var nedgangen på 1,23 prosent i 2016, 1,29 prosent i 2018 og 1,06 prosent i 2020, ifølge NTBs regnestykke.

2016 var et spesielt år på grunn av oljeprisfallet, og alle de fire gruppene fikk en reallønnsnedgang dette året. Sykepleierne opplevde også en nedgang på i underkant av 1 prosent i 2020, mens industriarbeiderne fikk senket reallønna med en mindre nedgang på 0,26 prosent i 2018.

Ansatte i finansnæringen fikk derimot mer i lønningsposen i samtlige år bortsett fra 2016.

Eventuelle bonuser og andre tillegg er ikke medregnet i tallene.

Hard kamp

Tallene blir en del av bakteppet når innspurten i vårens lønnsoppgjør starter onsdag. LO og NHO har frist til midnatt natt til lørdag med å bli enige om blant annet rammen for oppgjøret.

I offentlig sektor starter forhandlingene nest siste uke i april, med frist til å bli enige 30. april. I år blir kampen ekstra hard, varsler Utdanningsforbundet.

– Hvis unge mennesker skal velge å bli lærere, må yrkene være attraktive. Lønnsnivået må stå i forhold til hvor viktig jobben er. Slik er det ikke nå, sier nestleder Terje Skyvulstad til NTB.

Han viser til at lærere i både skoler og førskoler nå er slitne og frustrerte etter å ha stått på under koronapandemien.

– Det er selvsagt fint med gode ord og applaus slik vanlige folk har gitt både lærere og sykepleiere. Men arbeidsgiverne må forstå at denne anerkjennelsen også må vises på lønnsslippen. Det er rimelig, rettferdig og på høy tid. Derfor har vi utfordret praktiseringen av frontfaget, sier Skyvulstad og viser til at praksis i offentlig sektor er å holde seg til rammen som blir fastsatt for industrien.

– Dette mellomoppgjøret må sikre klar kjøpekraftforbedring, og resultatet i offentlig sektor må om nødvendig bli bedre enn frontfagsramma, slår han fast.

Jensen-støtte

Han får støtte av avtroppende Frp-leder Siv Jensen, som i helgen foreslo å droppe frontfagsmodellen i år og i stedet sikre et realt lønnsløft til lærere og helsepersonell.

Jensen har imidlertid møtt motbør i både deler av fagbevegelsen og NHO.

SSBs statistikk tar utgangspunkt i bruttolønn, som dermed ikke er påvirket av eventuelle skatteendringer. Men månedslønnsberegningen kan være påvirket av strukturelle forhold, som at eldre arbeidstakere som ligger høyt på lønnsstigen, har sluttet, mens yngre har tatt over plassen.

I tillegg er prisveksten ulik gjennom året, mens tidspunktet for når et lønnsoppgjør trer i kraft, varierer fra år til år og kan ha betydning for lønnsnivået i statistikken.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!