Tove Bjørgaas fra Washington torsdag 4. juni. Skjermdump.

De siste dagene har NRKs aktivistiske linje vært kraftigere enn noen gang.

Flertallet av NRKs journalister har over ti-år stått stødig på den ytre venstre flanken. De av oss som er gamle nok til å huske Stein Lillevolden og Blitz-ungdommene som stadig «demonstrerte» i Oslos gater, husker også hvordan NRK støttet hundre prosent opp om deres metoder. Dersom en stakkars politiker i dress og slips forsiktig mante til noe mer sivilisert opptreden, var han straks målskive for NRKs vrede. Vi husker også NRKs stereotypiske framstillinger av Oslo øst og vest på 1980-tallet, der østkant-ungdommen ble framstilt som ACDC-fans med knapt gjennomført yrkesskole, mens pappa-guttene på Oslo vest stilte i Lacoste med framtiden staket ut på økonomistudier i Sveits. God journalistikk? Neppe. 

Samtidig har NRK også hatt trygge og dyktige jorunalister med høy grad av faglig integritet. Dessverre er mange av disse nå gått over i pensjonistenes rekker. NRK Dagsrevyens og Urix’ siste tids nærmest forherligelse av Kina og Iran – mens USA gjennomgående er den store, stygge ulven, grenser til det latterlige. Kjønnsperspektiv i barnehagen og den snikende rasismen i Norge er stadig på dagsorden, mens ran, vold og overgrep begått av minoritetsungdom, særlig i hovedstaden, glimrer med sitt fravær. Selv i mars/april da antallet knivstikkinger var skyhøyt i Oslo-området, var det temmelig taust fra NRKs side.

Selvsagt glimter også NRK til; de har tross alt en stab med etter sigende 1700 journalister. Kjetil Rolness skrev nylig en kronikk i Aftenposten der han trakk fram flere gode reportasjer, flere av disse laget av nå avdøde journalist Christine Præstun. Han valgte i stedet å rette urettferdige skyts mot HRS; en liten stab på to personer som har stått utrettelig på i årevis med små midler. De som velger å tråkke maktpersoner på tærne, som Rolness også gjør, må passe seg og vise at de fortsatt tilhører «det gode selskap».

En svart mann dør under en hvit politimanns kne i USA. Det er selvsagt en alvorlig sak, og det er mye ved det amerikanske samfunnet som burde vært annerledes – sett med norske øyne. Men som tidligere, blir dette plutselig en sak om «hvite mot svarte», også her i Norge og Europa. Og den tapende og diskriminerte part blir også her «de svarte» – og alt blir en identitetpolitisk røre, heiet fram av mediene og NGO’er. 

NRK debatterer norsk rasisme og Tove Bjørgaas rapporterer fra USA i alle nyhetssendinger, Aftenposten, som også har svøpt seg inn i identitetspolitikken, slipper til lange leserinnlegg med titler som «Hva kan du som ikke opplever rasisme, gjøre?» og «Du må tenke over ditt hvite privilegium». 

Samtidig har andelen med norsk bakgrunn på skoler i Groruddalen, med sin tusen-årige historie, sunket jevnt og trutt i årevis – og i dag har skoler som Vestli, Rommen, Furuset og Granstangen langt over 90 prosent minoritetsandel. Hvordan har det vært – og er – å være «hvit minoritet», eller ha norsk bakgrunn eller være «religiøs minoritet», uavhengig av etnisk opprinnelse, på disse skolene og i disse områdene de siste ti-årene? Tallene taler vel sitt tydelige språk; flyttestrømmen bort fra disse områdene har ikke avtatt, og minoritetsandelen har økt og økt. Stedsanalysen fra Furuset, som Document har omtalt tidligere, er verdt å lese. Den sier mye, også «mellom linjene». 

Nå er jo NRK på flyttefot bort fra ærverdige Marienlyst. Groruddalen er nevnt som ny lokasjon, og med Oslo kommunes nye retningslinjer for parkering, vil sykkelen og t-banen bli foretrukne framkomstmidler også for NRK journalister på vei hjem fra kveldsvakt. Kanskje vil det være en viss realitetsvekker, det gjenstår å se for de som orker å følge NRKs nyhetssendinger også framover.

 

 

 

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!

Les også