«Viljeløst vimrende, ved ej hvorhen». Støre henfalt i tanker under den muntlige spørretimen på Stortinget 13. mai. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Da Ap-leder Jonas Gahr Støre forleden dag besøkte Kværner Verdal, fikk han en mottakelse som er godt beskrevet i Bibelen, i Johannesevangeliets 1. kapitel, 11. vers: «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham».
Offshorebedriften er med sine 750 ansatte NHOs største medlemsbedrift i Trøndelag. Verftet står uten arbeidsoppgaver fra neste sommer. Regjeringens såkalte tiltakspakke for leverandørindustrien får i praksis ingen betydning. Uten nye oppdrag blir bedriften nedlagt. En annen tiltakspakke vil utløse nye og arbeidsskapende ordrer.
Stort bedre er det ikke på Stord. Knapt noen kommune er så industrialisert som denne kommunen i Sunnhordland. Kværner Stord er selve navet i industrihjulet på Stord. Underleverandører i nabokommunene Bømlo, Fitjar og Kvinnherad bidrar til et makeløst industrieventyr med tusenvis av arbeidsplasser.
Men Arbeiderpartiet, som en gang var selve Industripartiet med stor I, står ikke lenger for en bærekraftig industripolitikk. Mottakelsen Gahr Støre fikk i Verdal var svært lunken. Hans budskap møttes med skuffelse og skuldertrekk blant arbeidsfolk. I denne Ap-bastionen fikk partiet 27,9 prosent av stemmene ved kommunevalget i fjor etter å ha vært styrt av partiet i tre generasjoner. Verdalingenes tillit til Ap er ved å fordunste.
Regjeringens tiltak for å hjelpe verftsindustrien gjennom koronakrisen ligner på det som i Skriften omtales som «steiner for brød» – å gi noe verdiløst i stedet for det mottakeren virkelig trenger. Industrien, LO og NHO mener Regjeringens skattepakke gir med den ene hånden og tar med den andre. Tiltakene får ikke praktisk virkning.
Her skulle en tro at Arbeiderpartiet med sin historiske ryggmargsrefleks for industri og arbeidsfolk ville få en politisk gavepakke levert rett i fanget. Men partiet har verken reflekser eller fingerspissfølelse lenger.
I stedet for å lytte til næringslivet og arbeidstakerne, lirer Ap av seg innøvde fraser om klima. Fremfor å stille verdiskapende og sysselsettende skattekrav, kommer partiet med såkalte klimakrav og politisk tungetale om grønn industri.
Det er knapt noen i industrien som aner hva grønne produkter og prosjekter innebærer. Ap og Regjeringen oppholder næringen med politisk korrekt tåketale i stedet for en politikk som skaper verdier og sikrer arbeidsplasser. Årsaken er at Høyre og Arbeiderpartiet har latt seg infisere av drømmerier om «Det grønne skiftet». Det foretrekker vi for vår del å kalle «Det grønne sviket» – et svik mot land og folk.
Lesere som ikke har glemt det de burde ha lært på skolen, husker Draumkvedet. Det er et visjonsdikt fra middelalderen om Olav Åsteson, som julaften faller i ekstatisk søvn og først våkner trettendedag jul. Da setter han seg på kirketrappen og forteller om sine drømmer mens han sov. Slik er det også når en hører Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik fortelle om Arbeiderpartiets industripolitikk. Partiet har sovet i timen og forklarer nå sitt hallusinatoriske drømmesyn om «grønn industri» og andre atmosfæriske visjoner.
Og det gjør partiet mens titusener av arbeidsplasser står i fare for å fordufte som følge av manglende politisk interesse for å bevare dem. Det eneste grønne ved denne politikken må i tilfelle være at de arbeidsløse får grønne meldekort på NAV.
Industri er ikke lenger i skuddet blant politikerne. Senterpartiet og Fremskrittspartiet er alene om å representere noe i retning av industripolitikk. Så langt er de to partiene alene om å stille seg bak LOs og NHOs forslag til Regjeringen.
Deres rivaler nøyer seg med å drømme seg bort i nye versjoner av Draumkvedet.
