– Hva skjer med det fransk-tyske vennskapet? Hva skjer med Europa?

Tysk grensepoliti kontrollerer kjøretøy som kommer fra Frankrike ved en grenseovergang i Saarbrücken den 16. mars 2020. Foto: Ralph Orlowski / Reuters / Scanpix.

I et nylig brev til Tysklands statsminister Angela Merkel tilkjennegir 15 franske parlamentarikere fra grenseregionen Alsace en dyp bekymring for diskriminering av franskmenn i Tyskland og for den strenge grensekontrollen på tysk side under koronapandemien.

Det skriver Paris-korrespondent Michaela Wiegel søndag i Frankfurter Allgemeine.

I brevet som de franske parlamentarikerne har sendt i helgen, advarer de om sinnet og den manglende forståelsen folk i Alsace viser overfor de strenge kontrollene ved de få grenseovergangene til Tyskland som er åpne.

«Hva skjer med det fransk-tyske vennskapet? Hva skjer med Europa?» spør de franske parlamentarikerne.

I et intervju med den tyske avisen sier den franske senator Claude Kern, som er fra Alsace-departementet Bas-Rhin og har ført brevet i pennen, at det er små forskjeller i infeksjonsprosessen nå. Derfor er det ikke noen grunn til at to tredjedeler av grenseovergangene er stengt, selv om det var lett å forstå at Tyskland iverksatte et slikt tiltak i begynnelsen, mener Kern.

Alsace og naboregionen Lorraine har historisk vært gjenstand for strid mellom Tyskland og Frankrike. Otto von Bismarck annekterte dem i forbindelse med Tysklands samling etter den fransk-tyske krig i 1871, men Frankrike fikk dem tilbake etter 1. verdenskrig.

Men det som har vært et friksjonsfritt naboskap gjennom den lange fredstiden, er ikke det lenger:

Han er sjokkert over hvor mye motvilje franskmenn for tiden må regne med i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. Den som har franske skilter på bilen sin, er ikke velkommen i Tyskland.

Noen føler seg høyst uvelkomne i Tyskland, også franske pendlere som jobber i landet:

Kern forteller om en fransk regnskapsfører fra Strasbourg som jobber i en tysk bedrift i Kehl. Nylig skal hun ha blitt anmeldt av et bakeri fordi hun ville kjøpe et brød under lunsjpausen. Politifolk som kom til stedet belærte henne at franskmenn ikke hadde lov til å kjøpe mat i Tyskland. Hun måtte også betale et forelegg for ordensforstyrrelsen sin. Slike hendelser er for tiden hverdagslige for franske jobbpendlere, som føler seg som «annenrangs EU-borgere».

Pendlerne opplever også lange køer på grensen. Hvis folk har identitetspapirer med en gyldighet som er utløpt under pandemien, blir de avvist på grensen.

Kern sier at han alltid har trodd på og støttet det tysk-franske samarbeidet i Alsace, men at den tilliten nå er i ferd med å bli permanent svekket.

Det brer seg en følelse av urettferdighet i Alsace, konkluderer parlamentarikerne fra regionen, som representerer et bredt politisk spekter.

EU viser seg å være en svært skjør union når det kommer til stykket. Unionen ser bare ut til å være en enhet i medgangstider. Så snart tilværelsen blir vanskelig, vender folk tilbake til sine gamle lojaliteter.

Det som skjer i Tyskland, viser at denne tilbøyeligheten dessverre ikke er uten mørke sider. Dersom det europeiske samarbeidet skal fungere, må man ha et realistisk syn på både de gode og mindre gode sidene ved nasjonal gruppetilhørighet.

I en tid hvor Europa preges stadig mer av islam til tross for at mer enn halvparten av europeerne mener at islam ikke hører hjemme her, øyner vi også et psykologisk paradoks:

Det kan virke som om europeere som hverken er av det altfor modige eller edelsinnede slaget, finner det enklere å leve ut noe av aggresjonen sin overfor europeiske naboer enn å ta et oppgjør med en politikk som i lengden ødelegger vår verdensdel mer enn et virus.