Kommentar

Erna er blitt en slags utgave av Jan-Erik Volds Mor Godhjerta, en landsmoder. Angela Merkel har forsøkt seg på det samme. En kvinnelig statsminister har andre strenger å spille på enn en mann. Så langt har det virket. Krisehåndteringen har fått Erna opp på meningsmålingene. Men mye gjenstår. Foto: Heiko Junge/Scanpix 

Nasjonalisme er ikke forbeholdt konservative. Nå merkes en ny nasjonalisme fra oven. Mens EU overnasjonalt sliter, slår myndighetene i medlemslandene på nasjonale strenger.

I Norge er det NRK som er myndighetenes viktigste partner. Memene som NRK kjører på sammen med Helsedirektoratet, Folkehelsa og Høie/Erna er samhold og dugnad.

Mediene plukker ut historier som underbygger godviljen. Dette er en velkjent norsk øvelse, men den har en ny bakgrunn: Kan vi klare å skape et samhold gjennom å kanalisere folks frykt og overlevelsesinstinkter? Man bruker frykten for et ukjent, farlig virus til å skape en fortelling om samhold og dugnad. Disiplin er stikkordet, folk skal disiplineres.

Hvis du trosser påbudene er du ikke solidarisk, du truer liv og helse til dine medmennesker. Derfor ble hytteforbudet giftig, for det grep inn i noe som tilhører privat eiendomsrett og nordmenns forhold til naturen. Myndighetene skal ikke blande seg inn i vårt forhold til naturen. Staten har ikke noe i fjellet å gjøre!

Kommunene i Nord-Norge benyttet retten til lokalt smittevern ved å innføre karantene for søringer, og dette provoserte Oslo. Det ble vist til arbeidsplasser, men motsetningen stikker dypere: Oslo skal bestemme. At Oslo er i en særklasse når det gjelder problemer gjør Oslo enda mer nærtagende. Oslo går i forsvarsposisjon.

Dette er blitt maktens kjennetegn: Full av seg selv og samtidig nærtagende.

Når EU-land går sammen om å uttrykke bekymring for presse- og ytringsfriheten er det et uttrykk for at hykleriet har gått dem i blodet: De samme myndighetene driver sensur på nettet og forsøker å lukke en debatt som foregår på andre premisser enn deres egne.

Det vedtas nå støttepakker for at mediene ikke skal gå over ende. Avhengigheten av staten blir enda tydeligere.

I denne nasjonalisme fra oven er det lov å bryske seg med at «Norge er verdens beste land å bo i og etter at krisen er over skal vi igjen bli det». Det er lov å skryte på bekostning av andre land når det er for en god sak. Publikum må etterlates med en følelse av at myndighetene er til å stole på og gjør det rette.

Er de det?

NRK har spilt autorisert statskanal 2.0. Men det pirkes lite i overflaten. Hva skjer «der ute»? Vi tenker på titusenvis av elever som nå har vært ute av skolen siden 12. mars. De påvirkes av at hele samfunn er er satt på vent. Elever som sliter faglig kan ha falt helt ut, også sosialt. Hvordan innhenter man et slikt tap?

Den offisielle nasjonalismen tåler ikke møtet med en slik virkelighet. Derfor blir Sverige noe langt borte. NRKs Eirik Veum gjør et stort poeng av at svenskene ikke gjør som Danmark og Norge, og innfører regler. Myndighetene henstiller bare. Slik stiller man seg selv i bedre lys. Svenskene blir litt håpløse.

Men alvoret i Sveriges situasjon går ikke opp for publikum. At Sverige er en stat og samfunn i oppløsning. Grunnen til at myndighetene ikke stengte skoler og barnehager og utesteder er frykt, ikke for koronaen, men for hva som kan komme til å skje hvis Sverige lukker ned og folk sitter hjemme. Den svenske staten er blitt svak og har lav selvtillit.

Svenskene er et «krossat» folk, men våre medier later som om tillit betyr det samme på dansk, norsk og svensk.

På svensk betyr tillit at man har gitt avkall på sin forstand og marsjerer som lemen mot stupet. Historiene om hvordan staten behandler helsepersonellet som det er helt avhengig av, sier alt: De har ingenting å beskytte seg med, men må likevel gå på jobb. De gamle skal nå ligge hjemme hos seg selv og dø.

Epidemien har aksentuert trekk som har vært der lenge. Gamle betyr ikke mye i det nye Sverige, men helsepersonalet i en epidemi ute av kontroll?

Hvis du har tillit til de svenske myndighetene er du blitt fatalist.

På dansk fikk tillit en slags renessanse med Mette Frederiksens resolutte inngripen. Hun snakket til «danskere»,  noe den politisk korrekte akademikerstanden ikke unnlot å bemerke. Med ordet «dansker» diskriminerte hun de som ikke er født danske. Hun skulle sagt «befolkning».

Dermed avslører professorene og kommentatorene et poeng vi har understreket i lang tid: Myndighetene har gjort folk og nasjon til «befolkning».

Hva med Norge? Erna har åpenbart spilt på nasjonale strenger. Men hvem er det dette går hjem hos? Det er nordmenn, akkurat som i Danmark. Men Erna bruker ikke ordet «nordmenn» slik hennes danske kollega helt bevisst gjør.

Erna tror fortsatt på FN, EU og et overnasjonalt fellesskap.

Hennes statskanal har tydeliggjort et problem: NRK og resten av mediene har ikke bare fredet Kina for kritikk. De holder diktaturet opp som et eksempel til etterfølgelse. Slik slår Erna seg selv på munnen.

Kina er hvor det er i dag pga en brutal og inngripende overvåking av befolkningen som har gjort et kvantesprang under Xi Jinping, president på livstid.

Vi hører mye om Putin som endrer grunnloven og kan bli sittende til 2034. Men NRK-journalistene nevner ikke at Xi Jinping er president på livstid.

Heller ikke den norske eliten kan få i pose og sekk, selv om det er det man tror. Man tror man kan være for det kinesiske diktaturet og samtidig for menneskerettigheter.  Da blir alt hykleri, som det er i Brussel.

«Erna-tilliten» er skjør. Den flyter på norsk godmodighet. Men det er noe annet enn tillit og ekte nasjonale følelser.

Folk har hatt en uro for fremtiden lenge, og når en ny farlig epidemi slår inn, holder folk seg i ro.

Men jeg vet ikke om jeg ville kalt det «tillit».

 

 

 

Document trenger din støtte i en krisetid

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Les også

Les også