Henrik Sundt 
Migranter i Moira-leiren på Lesvos.
Norge er i den vanskeligste og mest spesielle situasjonen sosialt og økonomisk siden andre verdenskrig. I stedet for å jobbe for gode løsninger for egen nasjon og befolkning, finnes det miljøer som i fullt alvor mener Norge heller skal åpne landegrensene og ta i mot flere flyktninger og asylsøkere. Når får disse miljøene nok?
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det nå lønne seg for staten å hente flyktninger fra leirene i Hellas, skriver Ena Babic – i fullt alvor – i Transit Magasin, og påpeker belærende til finansminister Jan Tore Sanner og utenriksminister Ine Eriksen Søreide at krisehjelpen bør omfatte de aller svakeste i vårt verdenssamfunn.
Dette er altså ikke tidspunktet der europeiske land skal bry seg om sine egne borgere.
Babics forslag er av det mer kuriøse slaget:
Vi har skip som trenger å brukes og hoteller som trenger å fylles. Staten kan redde hotell- og reiselivsbransjen med å hente flyktningene fra Hellas til Norge med skip og innkvartere til påbudt innreisekarantene i hoteller. Husleie-utsettelsen som er gitt av Thon-gruppen vil uansett føre til utsatt gjeld, som påkoster seg renter over tid og vil drive flere til konkurs, bare på et senere tidspunkt. Staten kan heller komme på banen ved å subsidiere lønninger til ellers permitterte arbeidere, samt dekke for husleie og driftskostnader slik at bransjen overlever pandemien.
Etter 14 dagers karantene, har vi en hel masse ledige flyktningmottak som står tomme – over hele landet. Dermed kan flyktningmottak også være en del av distriktspolitikken. De som ønsker det av lokalbefolkningen kan ansettes til å drive mottakene, staten kan tillate korona-midlertidige jobber for arbeidsfolk som nå står permittert, eller frilansere og oppdragstakere av andre slag som står helt uten inntekt og uten arbeid.
Det finnes også mye kompetanse hos flyktningene selv, både de nyankomne og de som allerede er her. Staten kan gi arbeidstillatelse til asylsøkere og ansette de som ønsker det til å drive mottakene sammen med de lokale. Dette vil også hjelpe på språkutfordringene flyktninger møter i arbeidslivet: tiden de bruker på å lære seg norsk, før de kan gå i arbeid i det norske arbeidsmarkedet, vil nå brukes i praksis mens de jobber på sine egne språk.
De flyktningene som allerede bor her kan bidra til å ta vare på de nyankomne.
Babic foreslår også å gjeninnføre Nansen-passet fra 1922, verdens første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger.
Nansenpasset vil gi folk på flukt endelig en måte å komme i arbeid på. Dette vil føre til at ellers tapt arbeidsstyrke nå kan benyttes – mange er i tillegg helsepersonell, og enda flere har uerstattelige erfaring fra kriser likende den som herjer Europa nå.
Tanker om smittespredning – også i den norske befolkningen – virker fraværende:
Norge gir mye penger i bistand, men et verdenssamfunns styrke ligger i hvordan vi behandler våre svakeste; koronaviruset kjenner ikke landegrenser og bryr seg ikke om papirer, å «hjelpe dem der de er» nå er en dødsdom. Vi kan ikke ha nok med oss selv, særlig ikke nå. Vi kan ta bedre vare på dem her, i solidaritet og karantene, enn i teltene deres, som brenner, der de er.
Om vi henter enslige barn, så står ikke de i noe særlig fare for koronaviruset og dermed trengs bare karantene og solidaritet.
Hva med en slant penger, trengs kanskje det også? Ah, Oljefondet. Selvsagt.
Sinnelagsetikere synes sikkert det er brutalt ikke å ta inn 1.500 barn fra Moria-leieren, slik SVs Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes foreslo i Stortinget 12. mars – et forslag Babic selvsagt støtter. Men hvorfor sette 1.500 som et tak? Og hvorfor bare Moria? Det finnes millioner av barn verden over som sannsynligvis ville fått en langt bedre oppvekst i Norge enn der de er nå.
Det heller tvilsomt om man klarer å mobilisere den helt store solidariteten med og bekymring for flyktninger verden over samtidig som ens nærmeste risikerer å bli alvorlig syke. Også de friske har sitt å stri med, svært mange er arbeidsløse og ligger våkne mens de lurer på hvordan det skal gå med dem selv, familien, hus og hjem.
Spørsmålet som aldri stilles fra disse miljøene, er når andre land skal ta ansvar for sine egne borgere. Men rykker konsekvensetikken inn, fordufter sinnelagsetikken som dugg for solen. Da kan ikke Norge lenger slå seg på brystet med store ord som disse:
Jeg appellerer til Regjeringen om å vedta dette forslaget, og å evakuere barna fra Moria nå. Ved å vedta forslaget vil vi kunne opprettholde Norges posisjon i verden som en humanitær stormakt og vise at vi lever opp til Nansens arv, samtidig som vi bidrar til løsninger for en mindre svekket økonomi som følge av pandemien.
Det Reinfeldt’ske dogmet om å være en «humanitær stormakt» kommer imidlertid med en prislapp som er i samme liga som korona-epidemien. Selv ikke et oljefond dekker den regningen, spesielt ikke når det jobbes for at næringen skal stenges ned og midlene allerede er allokert til fremtidige pensjoner for Norges borgere.
Ena Babic, «siviløkonom fra BI og med felterfaring som logistiker for Leger uten grenser», avslutter kronikken sin slik:
Evakuer barna fra Moria nå, fra et nasjonalt samfunnsøkonomisk perspektiv i tillegg til det etiske. Noen ganger er samfunnsøkonomien og etikken i konflikt, men vi gjør det selv om det koster. Andre ganger er disse faktisk sammenfallende og en gir en win-win situasjon, med gevinst på begge sider.
Transit Magasin er et talerør for denne typen godhetsposering, og magasinet presenterer seg treffende på denne måten:
TRANSIT MAGASIN er Norges nye globalmagasin. Vår ambisjon er å levere reportasjer, analyser og ytringer – med tro på kunnskap, innovasjon og teknologi som verktøy for en globalisert verden.
I norsk offentlighet er det en stor mangel på global journalistikk. Det er helt nødvendig med en ny uavhengig redaksjonell publikasjon, som setter journalistikken og de globale spørsmålene først. Transit magasin ønsker å være denne publikasjonen.
I magasinets redaksjonsråd finner man bl.a. Kim Gabrielli som er omtalt her.
Babic og co representerer en gruppe mennesker som går inn for at vi må redde andre før vi redder oss selv. Men i hvilken grad etterlever de sine egne formaninger til deg og meg? Slike dobbeltmoralistiske holdninger fortjener permanent karantene.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
