Sakset/Fra hofta

Fra lageret til det allerede da privatiserte Norsk Medisinaldepot på Kalbakken i Oslo den 28. april 2009. Foto: Tore Meek / Scanpix.

Det var mye enklere å holde en god beredskap med et statlig monopol, mener den pensjonerte overlegen Astor Reigstad. Med EØS-avtalen måtte det statlige medisinaldepotet bort.

Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EUs regler, sier Reigstad til ABC nyheter.

I følge EUs bibel om fri flyt av varer og tjenester er det ikke lov med statlige monopoler i medlemslandene. Avviklingen av statlige monopoler har norske politikere sørget for helt siden 1990-tallet, da Gro Harlem Brundtland og Høyre fikk oss inn i EØS.

I en krisesituasjon som nå blir det tydelig for folk hva som er konsekvensen av å gi fra seg nasjonal styring og beredskap. Hvordan er vi stilt uten vårt eget kornlager og uten statlig medisinaldepot?

Norsk Medisinaldepot (NMD) måtte avvikles for å bli med i EØS, og NMD er nå et grossistfirma under det gigantiske amerikanske selskapet MC Kesson Corporation, som styrer tilgangen av medisiner på det norske markedet, sier den pensjonerte overlegen Reigstad.

MC Kesson Corporation, som styrer Norsk Medisinaldepot, eier også apotekkjeden Vitus. Det tidligere statlige depotet ble først privatisert av stortingsflertallet, med kun SV og Sp som stemte i mot.

I praksis betyr det at medisiner  som kommer på ditt lokale Vitus-apotek et sted i Norge, styres fra USA og Mc Kesson Corportation, som har omsetning på 190 milliarder dollar i året.

Dette er en enorm monopolisering, sier Reigstad til ABC nyheter.

Hva betyr dette for Norge i en krisesituasjon? Som nå med pandemien korona.

Reigstad påpeker i en kronikk i Klassekampen 17. mars i år at Norge ikke lenger har en sikker forsyning av legemidler, som vaksine mot lungebetennelse. En vaksine helsemyndighetene jo har anbefalt alle over 65 år ta på grunn av korona-pandemien.

Reigstads anklage er at myndighetene i Norge med salget av NMD ga fra seg et viktig instrument for å gi befolkningen en sikker og god legemiddelforsyning.

– Hadde det statlige monopolet NMD et bedre beredskapslager av legemidler den gangen? spør ABC-nyheter.

– De ble pålagt å alltid ha fylt opp lagrene sånn som det skulle være. De måtte også passe på at legemidlene ikke ble for gamle heller. De tok ut og solgte på vanlig måte for at det ikke skulle bli for gammelt, og så kjøpe inn igjen. Hadde de sett en krise i emning som nå, kunne staten via sitt eget selskap kjøpe opp legemidler i god tid. Det var mye enklere å holde en god beredskap med et statlig monopol, mener Reigstad.

I 1998 vedtok Stortinget delprivatisering av NMD, med salg av 66 prosent av aksjene. Heller ikke dette var nok for flertallet. Mot Sp og SVs vilje ble alt solgt til tyske Gehe AG i 2001.

Så lenge alt har gått godt i landet og ingen krise har vært synlig på horisonten, er det ingen som har reflektert så mye over alle de over 11.000 EU-direktivene vi er underlagt.

I en krisesituasjon som nå kommer det fram at det er fatalt å gi fra seg så mye suverenitet til et overnasjonalt organ. Vi aner rett og slett ikke hva de holder på med i Brussel. Eller hvordan deres beslutninger griper inn i hverdagen vår. Det alene er grunn god nok til å skrote EØS-avtalen. Ville du signere på en avtale du ikke har innsyn i, eller ikke aner konsekvensene av?

Når det har blitt så stort og uoversiktlig som det faktisk er med 11.000 direktiver, er det en stadig større risikosport. Mange har kanskje ikke sett hva EØS-medlemskapet går ut på, før vi plutselig står der tomhendte og mangler for eksempel medisiner.

Mens de store internasjonale selskapene plassert rundt omkring på kloden har full kontroll og fullt utbytte av de medisinene du handler på ditt lokale apotek, risikerer vi mangel på medisiner, smittevernutstyr og det helt nødvendige. Det samme gjelder nå for andre kriserammede land i EU, som Italia og Spania. I følge EUs lovverk er det ingen som lenger skulle ha statlig monopol og beredskapslager.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!