Sakset/Fra hofta

 

Tybring-Gjedde har hele tiden vært motstander av Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Nå har han har fått med seg hele partiet. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)

FrP har trukket støtten til Norges kampanje for å bli medlem av FNs sikkerhetsråd.

FrP tok dissens fra flertallet på Stortinget i den første og viktigste utenrikspolitiske debatten som ble avviklet 25. februar i år, skriver Agenda Magasin.

Da sluttførte de folkevalgte behandlingen av fjorårets melding til Stortinget om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Her oppsto det et helt nytt mønster i det utenrikspolitiske ordskiftet i Norge, som knapt noen har fått med seg:

Fremskrittspartiet, anført av utenrikspolitisk talsperson Christian Tybring-Gjedde, brøt ut av enigheten som har eksistert om viktige deler av politikken helt siden andre verdenskrig. Han hevdet i debatten at det er «en udokumenterbar påstand at FN skaper større forståelse mellom folk og mindre ufred i verden».

FrP tok dissens fra flertallet, som besto av alle de andre partiene, på hele ni punkter, viser innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen forut for debatten i Stortinget. Den ble skrevet rett etter at FrP gikk ut av regjeringen 24. januar.

Her brukte Frp sin gjenerobrede frihet i opposisjon til å ta avstand fra posisjoner det hadde som regjeringsparti.

Den viktigste endringen er at Frp har trukket støtten til Norges kampanje for å bli medlem av FNs sikkerhetsråd.

Selv skriver Christian Tybring- Gjedde på sin facebookside:

Norge har ingenting i FNs Sikkerhetsråd å gjøre. Vår søknad skyldes UDs ønske om å spille global aktør. Det gir prestisje og godt betalte arbeidsplasser i diplomatiet. Og ikke minst åpner det dører til bilaterale samtaler på alle nivåer med samtlige land. Norge ønsker å belære hele verden om folkeretten, menneskerettigheter og konfliktløsning ved hjelp av smil og klapp på skulderen. Ulempen er at Norge vil måtte ta stilling i spørsmål som splitter verdens ledende makter. Norge bør bruke ressurser på oppgaver som gavner vårt eget land og ikke fremstå som verdenes frelser, sier Christian Tybring-Gjedde på sin egen facebook side.

Tybring-Gjedde mener Norge fortsatt kan trekke sitt kandidatur og heller støtte Irland og Canada, som representerer de samme verdiene som Norge i internasjonalt samarbeid. Han påpeker at Norge i Sikkerhetsrådet blir nødt til å ha en mening om alle konflikter på rådets bord. «Det gjør oss til potensielle uvenner med nasjoner vi bør være venner med», sier Tybring-Gjedde til Agendas journalist.

Vi vet allerede at Norge har brukt nesten 30 millioner i kampanjen for å bli medlem i FNs sikkerhetsråd . For ikke å snakke om midler statsministeren har lovet til afrikanske diktaturer for å «kjøpe» deres stemme. I den situasjonen vi har havnet i nå med koronaviruset blir det enda mer absurd at vi skal bruke penger på noe som ikke ser ut til å komme landet til gode. Tvertom.

Når til og med forskere på utenrikspolitikk har gitt tydelig beskjed om at det ikke er i Norges interesse å sitte i sikkerhetssrådet. kan det være på tide å legge den ballen død, og konsentrere seg om å få tilbake beredskap for krisetider i eget land og liv i næringer og egen produksjon. Korona-situasjonen viser hvor sårbare vi er. Og hvor viktige det er å ha beredskap.

FN har på alle måter vært et formidabelt pengesluk for Norge, og vil ikke bli mindre med plass i Sikkerhetsrådet. Mer og mer av bistanden kanaliseres nå via FN. Svimlende 38 milliarder gikk ut fra Norge bare i 2019, Norske bistandsmidler helt ute av kontroll. som Document har skrevet om tidligere. 

Det kan være greit å ha disse tallene i mente når norske arbeidsfolk og næringer i tiden framover vil være de som har behov for hjelp i krise-situasjonen vi har havnet i.

To som også har mottatt millioner i forbindelse med Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd er Terje Rød Larsen og kona Mona Juul, med luksusbolig i New York betalt av UD. Rød Larsens såkalte tankesmie er nå under granskning av Riksrevisjonen.  Rød Larsen har ikke bare melket Norge, han har  også mottatt millioner fra sex-forbryter og milliardær Jeffrey Epstein.  

I sum en prosess for å bli medlem i Sikkerhetsrådet som ikke levner mye ære til aktørene som har vært aktivt involvert.

Vi står nå i en tid hvor det går opp for flere at det er viktig å ha kontroll og beredskap over mer av egne ressurser. Å flagge ut makt og penger til overnasjonale organer som ingen har oversikt over, hverken når det gjelder økonomi eller handlinger, er å gi fra seg suverenitet og attpåtil betale for det. Det betyr ikke at en ikke kan samarbeide med andre land og hele verden for den saks skyld.  Det er ingen motsetning i  å ha orden og kontroll i eget hus og samarbeide med naboen. Men å la naboen ta over huset er noe helt annet.

Også i Agenda Magasin ser de ut til å være i ferd med å våkne opp til virkeligheten:

Nå når koronaviruset har ført til stengte grenser, bråstopp i verdenshandelen og risiko for langvarig nedsmelting av økonomien, kan vi ikke avvise Frps utenrikspolitiske dreining som useriøs populisme. Et resultat av den liberale, globale ordenen er at verdens land er gjensidig avhengig av hverandre – for eksempel er Norge prekært avhengig av legemidler som lages i Kina og India, og som pakkes et annet sted i Europa før de importeres hit. Flere fagmiljøer har lenge advart mot denne avhengigheten.

Krisen vi nå står oppe i, kan derfor tvinge frem en debatt om hvordan Norge kan gjøre seg mindre avhengig av andre land og konsentrere seg om å ivareta sine mer snevre, nasjonale interesser, slik Frp vil, skriver Gunn Gravdal i Agenda Magasin.

Nye toner.