Kommentar

Situasjonsbilde fra en Oslo-gate. Foto: Document

 

Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste avdekket i uken som gikk at e-tjenesten nok en gang har feil fokus og overser den største trusselen mot Norge.

Forrige gang var for vel 80 år siden. Det Norge hadde av sikkerhetsapparat før krigen hadde øynene rettet mot Sovjetunionen. Norske myndigheter overså trusselen fra et stadig mer opprustet Nazi-Tyskland. Oppdagelsespolitiet var mest opptatt av å kartlegge kommunister, ikke minst i Øst-Finnmark hvor politiinspektør Jonas Lie, den senere justisminister i Quislings «regjering» var pådrivende kommunistjeger.

Oppdagelsespolitiet, PST nå for tiden, drev ikke utenlandsetterretning, men holdningen var avslørende. Det var Josef Stalin som var trusselen, ikke Adolf Hitler. Selv da det fra så vel åpne kilder som informasjon fra andre hold avtegnet seg et bilde av at Norge var neste mål for tysk ekspansjon, ble det ikke truffet tiltak. Alarmerende rapporter ble lagt til side. Utenriksminister Halvdan Koht reagerte ikke selv da det om kvelden 8. april 1940 ble meldt om fremmede orlogsfartøyer i Oslofjorden.

Norge lærte. Da Ap-regjeringen etter 1945 sørget for Norges-historiens sterkeste opprusting, ble det også bygd opp en sterk etterretningstjeneste. Poenget var å oppdage – i tide – forberedelser til militære operasjoner mot Norge. Dette skjedde både ved feltagenter utenlands og ikke minst ved tekniske innretninger på hjemmebane. Norge ble en etterretningmessig stormakt og et viktig ledd i NATOs informasjonskjede.

Når sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde i sin vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge løfter frem Kina som den største trusselen ved siden av Russland, begynner vi å lure på e-tjenestens dømmekraft. Generalen fremholder at Kina har et autoritært styresett, men det skaper i seg selv ikke noe sikkerhetsproblem for Norge. At Kina på 40 år er vokst frem som en økonomisk stormakt, anfekter heller ikke norsk sikkerhet. 

Russland mangler militær kapasitet til å invadere Norge. Og hvorfor skulle russerne angripe oss? Angrepskrig må ha en rasjonale, et fornuftsgrunnlag. Russland styrker sine militære evner, men det kan også ha kommet som et mottrekk mot økt amerikansk militært nærvær i Nord-Norge. Det går an å ha forståelse for at Russland ser dette som et mulig amerikansk springbrett mot russerne, selv om det ikke er det.

Når general Haga Lunde påstår at Russland forsøker «å påvirke motsetninger mellom nordlige og sørlige deler av Norge», lyder han som et norsk ekko fra det hysteriet som Demokratene har gitt spillerom i USA. Vi er ikke naive i bedømmelsen av russisk påvirkning av norsk politikk, noe de har gjort i hele etterkrigstiden, men det går an å vurdere politiske spørsmål med større edruelighet enn generalen.

Etterretningssjefen nevnte ikke den islamske trussel mot Norge og den vestlige sivilisasjon med ett ord. Globalt er det islam som truer verdensfreden. Islam ekspanderer i Afrika sør for Sahara og situasjonen i Midtøsten taler for seg.

Russland har for lengst fått åpnet øynene for den islamske aggresjonen. Vladimir Putin har med militære midler eliminert islam som trussel i Tsjetsjenia og øvrige regioner i Nord-Kaukasus. Virkemidlene har vært brutale, men nødvendige for å fjerne muslimsk oppsetsighet og terror som trussel mot et forent Russland.

Islamsk inntrengning i Europa, ofte etter invitasjon fra naive politikere, er i dag den største trusselen mot demokrati og menneskelig liv etter vestlig oppskrift. Dette nevner ikke e-tjenesten i det hele tatt. Det virker som tjenesten har gjort seg til underbruk under den politiske korrekthet i stedet for å skildre truslene i rene ord.

General Haga Lundes situasjonsforståelse gjør at folk heretter må vurdere e-tjenestens fortellinger med større edruelighet og økt kritisk sans.

 

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

 

 

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også

Les også