Sakset/Fra hofta

Et ikonisk bilde av en tyrkisk stridsvogn og tyrkiske soldater som passivt står og observerer kurdere i byen Kobane, da innbyggerne kjempet for livet mot IS fra september 2014 til januar 2015. Avtalen kurderne i SDF gjorde med russerne og de syriske regimestyrkene satte nå en stopper for at byen ble inntatt av tyrkiske og tyrkisk-støttede styrker, der flere tidligere IS-soldater nå tjenestegjør. Nå bekrefter SDF at også amerikanerne har beholdt en styrke i Kobane, og slik sett er med på å holde Tyrkia ute. Foto: Twitter

Fordømmelsen av President Donald Trump og USAs politikk i Nord-Syria har av kommentatorer verden over – med unntak av Tyrkia – blitt karakterisert som et stort svik mot de syriske kurderne som led store ofre i kampen mot IS. Den analysen er for enkel.

Ja, kurdere i hele regionen har lidd og lider under dette skiftet i amerikansk politikk, slik jeg redegjorde for i artikkelen USA: – Europa må hjelpe oss med å hjelpe kurderne i Syria, del I.

En kommentator under den saken skrev blant annet dette:

Trakk ikke amerikanske styrker seg ut av kurdiske områder mens kurderne kastet poteter og steiner etter dem? Sa ikke kurderne at de følte seg dolket i ryggen? Har ikke Trump presset på for å få europeiske land til å hente «hjem» sine IS-terrorister?

Alle disse påstandene er delvis riktige. Men delvis riktige påstander gjør ingen analyse. Kurderne kaster også poteter og steiner på russiske styrker som patruljerer med tyrkiske styrker. At de syriske kurderne, dvs folk som i årtier har blitt skaltet og valtet med av syrere (arabere) og tyrkere føler seg dolket i ryggen når de igjen blir ofre, er heller ikke merkelig. Det er heller ikke merkelig at Trump (og nå Erdogan) presser på for å europeiske land til å hente hjem sine IS-terrorister. Det har også de kurdiske syrerne gjort i månedsvis, uten at det har hjulpet i nevneverdig grad.

Men er alle syriske kurdere like avvisende til USAs omrokeringer som steinkasterne er? Selvsagt ikke. Denne uken ga øverstkommanderende for de syrisk-kurdiske styrkene (SDF), Mazloum Abdi, et langt intervju til den kurdiske mediebedriften Rudaw.  Her er noen utdrag, med kommentarer.

We believe that the US reaction should not be one of economic sanctions, but to use its pressure and tell the Turks ‘You cannot attack.’ A single word like ‘Do not attack’ from Trump to Erdogan would stop the attack. However, the US did not want its relations with Turkey to be harmed. They also did not want to harm its interests with Turkey. When comparing the interests of the Kurds and Turks, they chose Turkey.

Man kan være skuffet over det valget, men som jeg skrev i den første artikkelen, så ble USA satt i en tilsynelatende umulig skvis i valget mellom å støtte sin NATO-partner, Tyrkia, eller å opprettholde støtten til kurderne i SDF. Tror noen at Trump og USA bare kan gi blanke blaffen i en NATO-partner, som Tyrkia tross alt er? Man kan finne mange gode argumenter for å revurdere Tyrkias medlemskap i NATO, bevares, men hadde Trump overkjørt resten av NATO-landene på dette feltet, ville vi fått en mye større krise, og et mye større rabalder!

Now, the US says that they want to return to Rojava in order to protect oilfields. They are also bringing tanks to Rojava. Is the US return only to protect oilfields? If yes, why would they need tanks? ISIS is not strong enough to control an oilfield.

…They kept their troops in the east of Syria for another project. The main reason behind [the US presence] is definitely not oil. Everyone knows the US does not need the oil. They say that this oil should not fall into the hands of Daesh [Islamic State], the Syrian regime or other forces.  But everyone knows they should have remained. The [pressure from people] was the main reason behind US reconsideration [of the decision to withdraw]. We know the reason behind the US troops’ presence is not and will not be the oil. They are not related. There was a new [power] balance here. The Americans want to stay here to take part in the balance. They are also staying to lessen the pressure on the US administration.

…The reason why the Americans remain is clear. Their reason for staying is for 8 specific objectives, as they see it. I don’t want to list them. They have told us why they remain, where they would be posted and how long they will stay. This was done based on an agreement with our forces. They withdrew from some areas, such as Manbij, Tabqa, and in areas in the west of our region. They have a force remaining in Kobane, and that force hasn’t withdrawn. (Uthevning foretatt av red.)

Her berører Abdi tre meget sentrale problemstillinger.

La meg ta det siste punktet først. Her bekrefter Abdi at amerikanerne fortsatt har en styrke i Kobane. Denne 100% syrisk-kurdiske byen ligger bokstavelig talt på grensen til Tyrkia, og som vi rapporterte om i oktober, så har SDF inngått en avtale med russerne og regimet i Damaskus om at de skulle rykke inn i blant annet denne byen for å unngå at tyrkerne tok kontroll over den. Det betyr faktisk at amerikanere, russere, syriske regimestyrker og SDF samarbeider om å holde NATO-landet Tyrkia ute! Det kan bare kalles oppsiktsvekkende, og det må også sees i lys av meldingene om harde kamper mellom tyrkiske og syriske styrker.

Oljen. Dagens Næringsliv hadde for noen dager siden en sak om at amerikanerne ville beholde styrker nord i Syria for å beskytte oljefeltene der.  Der siteres en demokratisk senator:

Senatoren Tim Kaine, som er demokrat, mener at militæroperasjonen er et villspor.

– Å risikere livet til soldatene våre for å beskytte oljeanlegg øst i Syria, er ikke bare dumdristig, det er ikke innenfor loven, sier Kaine.

– President Trump forrådte våre kurdiske allierte som har kjempet ved siden av amerikanske soldater for å sikre en fremtid uten IS, og har i stedet flyttet soldatene for å beskytte oljeanlegg, konstaterer han.

At en demokratisk senator sier slikt i et valgår, i det ekstremt polariserte USA er ingen overraskelse. Men, jeg har ikke sett noen demokratiske senatorer (eller norske medier) kommentere denne meldingen som kom for to-tre dager siden i The Hill:

Pentagon: Revenue from Syria oil fields going to Kurdish-led forces

Dette bekrefter jo det SDF-kommandant Mazloum Abdi sier mellom linjene i utdraget ovenfor. USA har ikke latt SDF i stikken. De beskytter oljefeltene for at SDF kan skaffe seg inntekter til å kjempe mot IS og andre!

At Tyrkia ikke liker dette, er ingen overraskelse. Selv om den tyrkiske utenriksministeren sier at oljen tilhører det syriske folket, så vil vel mange tenke at Tyrkia nok gjerne ville hatt tak i den oljen selv.

Det tredje og siste punktet Abdi berører i sitatene ovenfor er kanskje det viktigste:

The Americans want to stay here to take part in the balance. (Uthevning foretatt av red.)

Fra før vet documents lesere at det ikke bare er russere, tyrkere og amerikanere som kjemper i Syria. Iran er der, sammen med sine libanesiske leiesoldater fra Hizbollah. Frankrike har også baser i det nordlige Syria, og vi må regne med at også andre NATO-land – som Norge – også har personell der. Syria er – dessverre for folkene som bor der – en arena for en krig med og mellom mange parter. Ingen er helt snille, og kanskje er heller ingen helt slemme. Derfor blir det så utrolig dumt å la nyhetsdekning og analyse styres utelukkende av følelser. Dette handler om realpolitikk!

Før jeg til slutt tar for meg hva Trump og USA har oppnådd med «sitt svik mot kurderne», må jeg bare dele en dette fra en artikkel på det for meg ukjente nettstedet UAWire.org.:

Turkey accuses Russia of supplying weapons and ammunition to Syrian Kurds
Russia is providing military assistance to Kurdish People’s Protection Units (YPG), reports the Turkish publication Yeni Akit , citing local sources. Yeni Akit states that Russia has been supplying the YPG with weapons and ammunition.

Det kan være ukrainsk desinformasjon, rettet mot Russland, men jeg tror faktisk at dette nettstedet, som av mediabiasfactcheck.com regnes som svakt venstrevridd, her kommer med en sannhet som illustrerer Abdis poeng om at USA blir i Syria for balansens skyld.

  • Nå har Erdogan blitt Putins hodepine – men det spørs om ikke Putin raskt sender den videre til Erdogan selv
  • Oljefeltene som nå er under amerikansk og kurdisk kontroll, gir Putin og Assad en stor økonomiske hodepine
  • USAs tilstedeværelse spenner også ben på det iranske regimets drøm om en sammenhengende veiforbindelse mellom Teheran og grensen til Israel i Syria og Libanon

Takket være samarbeidet med SDF fikk USA også til slutt eliminert IS-kalifen Baghdadi, i Idlib, rett under nesa på tyrkerne, som «kontrollerer» denne siste opprører-provinsen i Syria. Hmm, sannelig tror jeg USA visste hva de gjorde da de «ga etter» for Erdogans press. Det skal bli spennende å se om det blir noe av Erdogans møte med Trump i Washington senere denne måneden…

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!