Kommentar

Sverige ligger foran oss og er i en klasse for seg, men både Danmark og Norge er på god vei mot «svenske tilstander». Drapet på lege Karolin Hakim med sitt spedbarn i armene på åpen gate var en grensestein på Sveriges vei nedover. Foto: Privat.

Det er en ting som er slående ved norsk presse og politikerne: De vil ikke høre om hva som skjer i  utlandet. De later som om det ikke finnes felles problemer og at de andre ligger «foran» oss.

Det ville gjøre det klart at Norge er på samme spor som de andre og det vil si har en fremtid som ikke er lys.

Danmark har i sommer erfart hva det vil si å være nabo med Sverige. Bomben i Skattestyrelsen på Østerbro var ikke hverdagskost. Sporene pekte mot Malmø.

Det begynner å gå opp for danskene at de åpne grensene også betyr tap av kontroll til Sverige som overhodet ikke har kontroll. Hvorfor skulle Norge være noe unntak?

Bildet av medlemmer av den svenske banden Dødspatrullen som likviderer to medlemmer av rivalen Shottaz i Herlev utenfor København 25. juni er vanskelig å glemme.

Senere ble tre mistenkte pågrepne i Stockholm: De var 17, 18 og 19 år.

De tilhører gjengene, det er deres liv. De bryr seg ikke om de dør unge.

Væpnede militser

Vestlige samfunn ser fremveksten av unge menn i samfunnets utkant som har oppdaget mulighetene kriminalitet byr på. De utgjør en væpnet milits som kan brukes til så mangt. Vi vet hva som har skjedd med de samfunnene i Midtøsten som har tillatt væpnede militser.

Nå har det kommet kamperfarne unge menn tilbake fra kalifatet. Tror noen at de har konvertert tilbake til det sivile samfunn?

Økt segregering

Mediene kan la være å beskrive virkeligheten, men da blir de enda mer akterutseilt.

Fakta skapes på bakken hver eneste dag. Det denne volden vil få som konsekvens i Oslo er økt segregering.

Hvis vi retter blikket lenger sør mot Frankrike, finner vi et land som har nådd et nytt nivå: Det henger sammen med Frankrikes koloniale historie.

Det første ghettopprøret fant sted i Lyon i 1975, selv om sosialisten Francois Mitterrand nettopp var valgt til president.

Opprøret i Algerie begynte så snart krigen var over. En dag gikk algirerne til angrep på franskmenn, skar over halsen på dem og voldtok deres kvinner.

Frankrike måtte trekke seg ut, men «Algerie» har blitt med på lasset. Nå risikerer Frankrike en «frigjøringskrig» av samme type på hjemlig grunn. Denne gang med islam som drivkraft.

Tiden er knapp

French President Emmanuel Macron talks with Interior minister Gerard Collomb as they leave after a ceremony outside the Hyper Casher supermarket as France pays tribute to the shoppers at the kosher store who were killed three years ago by an Islamist gunman in Paris, France January 7, 2018. REUTERS/Christian Hartmann

Den avgåtte innenriksminister Colomb ga et intervju i februar 2018, like etter han gikk av, som først ble publisert i november. Det er ytterst nedslående. Colomb uttrykker seg nærmest i apokalyptiske termer.

In your heart of hearts, how do you judge the security situation in France?

Collomb: It’s very worrying. What I read every morning in notes from the police reflects a very pessimistic situation. The relations between people are very hard, people don’t want to live together…

To what extent is immigration responsible for this?

Collomb: Enormously so. It’s for that reason that, with Emmanuel Macron, we wanted to change the law…

Your law only attacks illegal immigration. Legal immigration allows more than 200,000 people into the country each year…

Collomb: It’s true. We’re doing it bit by bit. But that remains a problem…

You think there is no more need for immigration in France?

Collomb: “Yes, absolutely.

You were speaking of vivre ensemble [living together] just now. What is happening?

Collomb: Communities in France are engaging in conflict with one another more and more and it’s becoming very violent…

What are you afraid of? Partition? Secession?

Collomb: Yes, I’m thinking about that, that’s what worries me.

How much time do we have before it’s too late?

Collomb: I don’t want to create fear, but I think there’s very little time left.

How much?

Collomb: It’s difficult to estimate, but I would say that within five years the situation could become irreversible. Yes, we have five, six years to avoid the worst. Afterwards…

En av de franske sikkerhetssjefene fortalte for et par år siden parlamentarikerne bak lukkede dører at en dramatisk hendelse under bestemte omstendigheter kunne utløse borgerkrig.

Tilvekst og tendens

Det vi ser i Oslo er bare toppen av et isfjell. Lærerne har rapportert om en eksplosiv vekst i vold mot dem. Disse barna har ennå ikke sluppet ut av skolen.

Vold er et språk populærkulturen fråtser i. Men virkelig fysisk vold er noe annet. Vi ser det på voldsofrene i retten. De er vettaskremte. Noe er ødelagt i dem.

Da Kent Andersen gjenga historien om hvor langt utviklingen har kommet i Frankrike ble det en sak i Stortinget. SVs Kjersti Bergstø ville vite hva justisminister Per-Willy Amundsen ville gjøre med en slik partifelle.

Det er hvor SV befinner seg. Klar for en islamist som saksordfører for integrering. SV har gått over Rubicon.

Men det har også Politiets Utlendingsenhet som tillater en politiadvokat med hijab.

I Danmark har politimesteren på Fyn tilsatt islamisten Asmaa Abdol-Hamid som spesialrådgiver med høyere lønn enn betjentene. Hennes mann er nylig dømt for bedragerier i millionklassen, av det offentlige. Politimensteren tilhører Radikale Venstre som ved siden av Enhedslisten og SF er de mest islamofile.

Hvordan kan man forvente at politi som slipper inn islamister kan opprettholde lov og orden? Vi så hva som skjedde i politihovedkvarteret i Paris.

Kaos og orden kappløper. Drapet på fire politifolk har rystet sikkerhetsapparatet. Men står det folk klar som er i stand til å rydde opp?

For hver omdreining nedover svekkes mulighetene for å ta seg inn. Nordmenn lever i forestillingen om at det alltid går et tog, at det går an med et skippertak.

Men ikke denne gangen. Dette er ikke denne type konflikter. Når man har overskredet visse grenser er det helt andre løsninger som må til.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!