Kommentar

Al-Quds-dagem feiret i Beirut med Hizbollah-flagg. Mengden hører på en tale av deres leder Sayyed Hassan Nasrallah via skjerm. Datoen er 31. mai 2019. Foto: Aziz Taher/Reuters/Scanpix 

Jeg trives godt med å bo i Midt-Østen, langt unna mine landsmenns monomane fokusering på en oppkonstruert, kommende klimakatastrofe. Verden går nok under en vakker dag, men det blir nok helst som en følge av den pågående befolkningsbomben, eller ved at vi kommer i veien for en meteoritt.

Midt-Østen gir meg andre perspektiver. I går leste jeg om tyrkiske fly som bombet veien jeg kjørte på for noen dager siden. Stadig hører jeg og leser om fortvilte bønder i nærområdene som har fått sine hveteåkre avsvidd. I går kom så meldingen om oljetankeren som sto i brann, noen timers flytur unna.

Bare timer etter at bildene av den brennende tankbåten begynte å flimre over alle verdens fjernsynsskjermer, satt jeg i en hyggelig passiar med en særdeles velorientert nord-europeer, med spisskompetanse på utvinning av olje i disse traktene. Som de fleste andre oppegående mennesker verden over, undret vi oss på hvem som ville tjene mest på å sette Gulfen i brann. Vi luftet forskjellige scenarier, men som de kynikerne verden og livet har formet oss til, trøstet vi oss med at en slik katastrofe – for det vil en fullskala-krig i Gulfen utvilsomt bli – ville gagne oss som har vårt arbeid i oljenæringen.

Vi var også inne på at klimatåken som ligger tjukk over størsteparten av vårt kjære, europeiske kontinent – en tåke så tjukk at millioner av nord-europeere lar seg forlede til å tro at el-bil eller ikke er skillet mellom liv og død for våre barn og barnebarn – minner ikke så rent lite om den tåken som folk her i Midt-Østen sliter med. Her er tåken riktignok mer håndfast, først og fremst består den av en salig blanding av sandstøv, kruttrøyk og røyk fra millioner av dieselaggregat som går døgnet rundt, men den inneholder også flere deler usvikelig tro på den rette tro (og dere vet hvilken jeg sikter til) ispedd en god porsjon føydalisme.

I løpet av vår uforpliktende hobby-analysering over kaffen, ble vi derfor skjønt enige om at dessverre så sitter de fleste, både her i regionen og i våre egentlige hjemland, med hodet i sanden. Men da vi med andre ord, og på andre språk enn våre morsmål, ble enige om at det er perspektivløsheten som rår, slo det meg plutselig:

Vi nord-europeere er som frosken i brønnen, nordmenn er som frosken i oljebrønnen!

Document har en redaksjon som ønsker å utvide lesernes horisont. Vi ønsker å fortelle deg om Balutsjerne, om havnebyen Gwadar, om at den iranske revolusjonsgarde har sin egen marinestyrke, og mye, mye mer du ikke vil finne i tradisjonelle norske medier. Støtter du oss økonomisk, kan vi gjøre enda mer for å hjelpe oss alle opp av brønnen…

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

 

 

Les også

Les også