Kunstbilde

Simone Martini (1284–1344)
Detalj av freske i Basilica inferiore di San Francesco d’Assisi.

Det greske ord Χριστός – Christos (på norsk Kristus) er ikke et personnavn, men en titel, og en direkte oversettelse av det hebraiske Maschiyach – Messias, og betyr salvet/den salvede.

Jesu salving omtales i alle de kanoniske evangelier. Beskrivelsene samsvarer ikke helt, men alle sier at salvingen ble utført av en kvinne, og tre av dem sier at det skjedde i Bethania. Bare evangeliet etter Johannes identifiserer henne, som Maria, søster av Martha og Lazarus. Lukas oppgir at hun var en synderinne, og sier indirekte at det skjedde i Kapernaum. Hun identifiseres ikke nærmere hos Marcus og Matthaeus (som gjengir historien temmelig nøyaktig etter Marcus i det 26. kapitel).

Som kjent har kvinnen med alabastkrukken senere blitt identifisert med både Maria Magdalena og kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i Johannes 8, men teksten alene sier ikke dette klart.

Her etter Marcus 14, 3-9 (DNB 1930)

Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode. Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til? Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne. Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig. For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid. Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd. Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

Man skulle ellers anta at den som utfører en slik salvelse, må ha en betydelig autoritet – men tekstene går ikke nærmere inn på dette.

Les også

Les også