Kunstbilde

Ukjent nederlandsk mester, ikke tidligere enn 1570
Olje på tre, 102 x 155,5 cm, Statens Museum for Kunst, København

Dette bildet har tidligere vært tillagt både Hieronymus Bosch og Pieter Brueghel den eldre, men treet bildet er malt på lar seg datere ut fra årringene til rundt 1570, da ingen av dem fortsatt var i live. Bildet er ett av fire kjente eksemplarer, som nevnt på SMKs nettsider.

Historien om renselsen av templet finner vi i alle de fire kanoniske evangelier, men forbannelsen av fikentreet er bare tatt med i evangeliene etter Marcus og Matthaeus.

Her etter Marcus, 11, 12-23 (DNB 1930)

Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

Man ser at beretningen om renselsen av templet innledes og avsluttes med forbannelsen av fikentreet – som muligens kan forstås som en allegori over Templet og de tilhørende dyreofringer. Den tid da all gudsdyrkelse bare skulle skje i Templet, ville snart være over, og gudstjenesten kunne heretter skje hvor som helst.

Les også

Les også