Nytt

Storbritannias regjering la tirsdag frem et lovforslag som klassifiserer hele Hizoallah som en terrororganisasjon. Det blir dårlig mottatt i Libanon, der Hizbollah og deres allierte har et klart flertall i nasjonalforsamlingen.

England har tidligere forbudt Hizbollahs eksterne sikkerhetsving og deres paramilitære ving, men den engelske innenriksministeren, Sajjad Javid, sier det ikke lenger er mulig å skille de forskjellige delene fra hverandre:

Hizballah is continuing in its attempts to destabilase the fragile situation in the Middle East – and we are no longer able to distinguish between their already banned military wing and the political party. Because of this, I have taken the decision to proscribe the group in its entirety. (uk.gov)

Loven er ventet å tre i kraft fra fredag 1. mars, og enhver som da er medlem, eller som oppfordrer til støtte for Hizbollah risikerer opptil 10 års fengsel.

Mye er sagt og skrevet om Storbritannias manglende vilje til å kontrollere fremveksten av radikal islam, men innenriksministeren gjorde det tirsdag klart at det er hans plikt å beskytte landets borgere:

My priority as Home Secretary is to protect the British people. As part of this, we identify and ban any terrorist organisation which threatens our safety and security, whatever their motivations or ideology which is why I am taking action against several organisations today.

Blant de andre organisasjonene som blir forbudt er Ansar ul-Islam, en islamsk milits i Burkina Faso/Mali og Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM), en milits som opererer i Sahara, vesentlig i Mali.

Dagens lovframlegg kan også sees i lys av at statsminister Teresa Mays kritikk mot lederen for det britiske Arbeiderpartiet, Jeremy Corbyn:

“What do we see from his Labour Party? Hamas and Hezbollah friends, Israel and the United States enemies,” Prime Minister Theresa May said last week in parliament. (Reuters)

Hizbollah ble opprettet i Libanon med iransk støtte tidlig på 1980-tallet. Den første store terroraksjonen var mot det daværende hovedkvarteret for de israelske okkupasjonsstyrkene i Tyr, i august 1982. 103 israelere og 40-60 libanesere og palestinere ble drept i dette angrepet. Den videre listen over terrorangrep er for lang til å ramse opp her, men interesserte kan finne en liste på Wikipedia. Selv om drapet på den tidligere libanesiske statsministeren, Rafiq al-Hariri, i mai 2005 formelt sett ikke er oppklart, er det også allment opplest og vedtatt at det var Hizbollah som utførte aksjonen i samarbeid med syrisk etterretning.

Attentatet på den sunni-muslimske lederen al-Hariri førte til at de syriske styrkene i Libanon måtte trekke seg ut, og mange libanesere så dette som en start på et Libanon der iransk-støttede Hizbollah fikk mindre makt. Slik gikk det som kjent ikke. I fjorårets valg fikk Hizbollah selv 12 representanter, men sammen med andre større og mindre shia-partier, og partiet til den kristne presidenten Michel Aoun, har de 70 av i alt 128 folkevalgte.

De siste årene har Hizbollah kjempet side om side med syriske, russiske og iranske styrker i Syria. Slik sett har de vært med på å nedkjempe sunni-islamske IS. Slutten på kalifatet betyr dog ikke slutten på IS, og ei heller slutten på den 1339 år lange striden mellom sunnier og shiaer. Dagens lovforslag er et forvarsel om en ny omdreining. Kløften blir ikke mindre.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Les også

Les også