Kunstbilde

Quirizio di Giovanni da Murano, aktiv i Venezia 1460-1478
Teknikk og format ikke oppgitt, sannsynligvis tempera og forgylling på tre. L’Accademia dei Concordi, Rovigo.

Om maleren vet vi ikke stort mer enn at han er nevnt i venezianske kilder mellom 1460 og 1478, og at et par bilder er tilskrevet ham. Her er den hellige Lucia av Syrakus (283–304) portrettert, omgitt av seks scener fra hennes legende og endelige martyrium under keiser Diocletian (284-305).

Helgenlegender ble samlet rundt 1260 i en bok kalt Legenda sanctorum, senere omtalt som Legenda aurea – Del gylne legende. I hvilken grad legendene er basert på historiske fakta kan man disputere – de inneholder mange såkalte topoi – faste formuleringer, i Lucias tilfelle et arrangert ekteskap med en hedning (som det ikke ble noe av), og vanskeligheter med å få tatt livet av henne. Før hun ble endelig drept, skal hun ha fått øynene stukket ut, og derfor er en av hennes ikonografiske attributter ofte et par øyne på en skål, ved siden av martyrpalmen, eller, som her, et flammende beger, en henspilling på hennes navn Lucia, av latin lux – lys.

Hennes dødsdag, den 13. desember er også hennes festdag, og hun er skytshelgen både for blinde og for sin hjemby Syrakus/Siracusa på Sicilia.

Lucia-sangen handler opprinnelig ikke om helgeninnen, men om en bydel i Napoli. Teksten ble oversatt til litterært italiensk fra den napolitanske dialekt i 1849, og utgitt av Teodoro Cottrau (1827–1879). Her hører vi den med selveste Enrico Caruso (1873-1921) i et opptak fra 1916.

Les også

Les også