Sakset/Fra hofta

Et notat skrevet av en britisk byråkrat i 1971 viser at man allerede da visste hva EF skulle utvikle seg til: Monetær union, avståelse av nasjonal suverenitet på område etter område, særlig EU-lover. Derfor ble den lagt lokk på . Heath-regjeringen visste at dette var noe britene ville sagt nei til hvis de forsto rekkevidden.

A SECRET document, which remained locked away for 30 years, advised the British Government to COVER-UP the realities of EU membership so that by the time the public realised what was happening it would be too late.

Almost all of the shocking predictions – from the loss of British sovereignty, to monetary union and the over-arching powers of European courts – have come true.

Avsløringen er som bensin på Brexit-bålet. Denne mistanken om at politikerne har ført velgerne bak lyset, er det som drev Brexit-stemningen og nei-siden i to norske folkeavstemninger.

The classified paper, dated April 1971, suggested the Government should keep the British public in the dark about what EEC membership means predicting that it would take 30 years for voters to realise what was happening by which time it would be too late to leave.

Allerede da forsto byråkraten, som man ikke kjenner navnet på. hva som rørte seg på grasrota. Det gjaldt derfor ikke å tirre folk ved å fortelle dem hva EF etter all sannsynlighet ville utvikle seg til:

The unknown author – a senior civil servant – correctly predicted the then European Economic Community (the EEC effectively became the EU in 1993) was headed for economic, monetary and fiscal union, with a common foreign and defence policy, which would constitute the greatest surrender of Britain’s national sovereignty since 1066.

He went on to say “Community law” would take precedence over our own courts and that ever more power would pass away from Parliament to the bureaucratic system centred in Brussels.

The author even accurately asserts that the increased role of Brussels in the lives of the British people would lead to a “popular feeling of alienation from Government”.

Man visste altså for femti år siden at det europeiske prosjekt ikke ville være populært blant velgerne. Likevel kjørte man på og avviklet den nasjonale suvereniteten. Brussel har ennå ikke kommet seg over sjokket fra Brexit. Det var utenkelig at noe land ville kunne komme til å ville melde seg ut. Derfor forstår man hevngjerrrigheten hos det tyske, franske- og Brussel-byråkratiet: Britene skal få svi.

Byråkratiet får ikke med seg stemninngen på grasrota. Brussel kan vente seg overraskelser fra den nye regjeringen i Italia.

Bryåkraten i 1971 rådet politikerne til ikke å være ærlige, fordi det ville straffe seg. Bedre å la folk sveve i villfarelse.

But shockingly politicians were advised “not to exacerbate public concern by attributing unpopular measures… to the remote and unmanageable workings of the Community”.

They were told to preserve the impression that the British Government was still calling the shots rather than an unelected body of foreign politicians – and that the ruse would last “for this century at least” – by which time Britain would be so completely chained to Brussels it would be impossible to leave.

Document FCO30/1048, which has now been declassified under the 30-year rule, still shocks and angers Brexiteers.

Den norske regjering er ved å legge Norge meget tett opp til Brussel, både i energi, utenriks og forsvarspolitikk. Det skjer nesten uten debatt.

 

We were lied to! Secret document FCO 30/1048 kept truth about EU from British for 30 years