Kunstbilde

siemiradzki-chrystus_i_samarytanka
Henryk Siemiradzki (1843-1902)
Olje på lerret, 106.5 x 184 cm, Nasjonalgalleriet i Lviv (Lemberg under Østerrike-Ungarn, Lwów under Polen, Lvov under sovjetisk styre og Lviv under Ukraina).

Polsk titel: Chrystus i Samarytanka

Henryk Siemiradzki startet med å studere naturvitenskap, men syslet samtidig med kunst. Etter kandidat-eksamen begynte han i 1864 ved Akademiet i St. Petersburg, hvor han ble til 1870. De to påfølgende år tilbrakte han i München som elev av Karl von Piloty. I 1872 opprettet han sitt eget ateliér i Roma. Hans stil sies å være sterkt inspirert av den samtidige franske akademisme, og hans foretrukne motiver var som regel hentet fra gresk og romersk antikk, eller som her, fra Det nye testamente.

Det tekstlige grunnlag finner vi i Johannesevangeliets fjerde kapitel, vers 5-29 (DNB 1930)

Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? – for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne? Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

Les også

Dagens tekst -
-
Caravaggio -