trump.scot.24.06.2016

Donald Trump var i Skottland for å åpne det moderniserte golfanlegget i Turnbull fredag og benyttet anledningen til å glede seg over Leave-seieren. Han så paralleller mellom resultatet og hans egen valgkamp.

Come November, the American people will have the chance to re-declare their independence. Americans will have a chance to vote for trade, immigration and foreign policies that put our citizens first. They will have the chance to reject today’s rule by the global elite, and to embrace real change that delivers a government of, by and for the people. I hope America is watching, it will soon be time to believe in America again.

At det finnes berøringspunkter mellom stemningen i Europa og blant amerikanerne, synes utvilsomt. Men hvem vinner kampen om å sette ord på hva slags følelser det er snakk om?

«People want to take their country back. They want to have independence in a sense. You see it with Europe – all over Europe,» said Trump.

«So I think you’re going to have this happen more and more. I really believe that and I think that it’s happening in the United States. It’s happening by the fact that I’ve done so well in the polls.»

ANNONSE

På norsk kalles dette selvråderett og det har en god klang. Men motstanderne mener det er sjåvinisme og isolasjon de ser. En ytterfløy ser fascisme.

SimonBrodkin.turnbull

Ved Turnbull hadde standupkomikeren Simon Brodkin klart å snike seg forbi sikkerhetsvaktene. Foran hele pressekorpset dro han frem selvproduserte golfballer påmalt hakekors. Trump ba ham skaffe seg en jobb og klippe håret.

Denne type stunts er ment å sette Trump i forlegenhet. De synes snarere å gjøre det motsatte. De skaper sympati for ham. Venstresidens bruk av nazi-kortet er ved å slå tilbake på dem selv.

Men det er ikke bare venstresiden, også dens myke liberale utgave klarer ikke la være å se de nye politiske figurene som lurende fascisme.

Could it happen here?

Spør Jonathan Martin og Alexander Burns fra the New York Times. Folkeavstemningen viser at «stygge» følelser er i sving.

Britain’s vote to withdraw from the European Union sent a shudder through the capital on Friday as the forces of economic nationalism and working-class fury forced American political leaders to wonder: Could it happen here?

Driving the “Brexit” vote were many of the same impulses that have animated American politics in this turbulent election year: anger at distant elites, anxiety about a perceived loss of national sovereignty and, perhaps most of all, resentment toward migrants and refugees.

Den narcissistiske urbane eliten ser ned på arbeiderklassen. Selve begrepet forbindes med noe reaksjonært. Noe som er på vei ut av tiden. Hvis arbeiderne rører på seg kan det bare være negativt.

Veteran Republican and Democratic strategists say that Mr. Trump, and to a lesser extent, Senator Bernie Sanders in the Democratic contest, represent an American echo of the inward-looking politics that have swept across Europe in recent years.

Velgerne som går mot establishment kjemper ikke for reelle interesser. De er «innovervendte», dvs de gis moralske karakteristikker. Adjektiver i stedet for politikk.

Klasseforakt

Det er mye klasseforakt i denne fremstillingen:

Mr. Trump has triumphed with the American counterparts of the British “Leave” voters: older whites who lack university degrees and live in less prosperous regions of the English countryside.

De representerer fortiden. Trump er derfor en trussel og en fristelse som må bekjempes. For på den andre siden står ungdommen og fremtiden:

The highly educated, younger voters around London who voted to remain in the European Union, for example, share some commonalities with the American urbanites who were the pillars of Mr. Obama’s coalition.

Journalistene klarer ikke se at de blander sosiologiske fremstiller med verdidommer. De identifiserer seg åpenbart med unge urbane.

Det hindrer dem fra å stille de mest opplagte spørsmål. Som: Hvem skal beskytte disse ekstremt varierte samfunn mot forskjellene mellom individer og grupper? Toleranse er ikke bare noe man kan proklamere. Den må være forankret i tillit, og noen må være villig til å håndheve den, dvs straffe de som benytter friheten til å angripe andre.

Disse farene er noe alle som beveger seg ute i samfunnet ser, men når mediene tar det opp er det for å stemple de som er bekymret med negative adjektiver.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629