Kommentar

Det er fullt kjør mot statsråd Listhaug. Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, mener at «asylpolitikken har drept den siste rest av glede i regjeringssamarbeidet». Nå skal Listhaugs tas for også å ødelegge regjeringssamarbeidet. Men er det hold i en slik stemningsbeskrivelse?

Kommentaren passer som hånd i hanske til Jonas Gahr Støres hovedstrategi fram mot valget i 2017: å slå en kile inn mellom Høyre og FrP ved å demonisere FrP, som enten vil svekke Høyre eller tvinge partiet til å refse regjeringspartneren. Dette har virket ganske bra så langt, fordi Per Sandberg og Tybring-Gjedde ofte var temperamentsfulle, og fordi de opererte utenfor partiledelsens/regjeringens regi. Når opposisjonen og media konfronterte Solberg, ble hun presset til å ta avstand.

Ved å kjøre på FrP treffer Ap dessuten sentrumspartienes ømme punkt: FrP. Og press på dette punktet vil drive dem bort fra de blå og over til de rødgrønne.

I denne strategien har Ap all den støtte de kan tenke seg i eget parti og i media. Partiet har nå verdikampen mot FrP som sitt kanskje mest samlende verdigrunnlag. Medias antipatier mot FrP er velkjent. Den samstemte flokken som nå angriper Listhaug, er nok et bevis. Journalistene er med på laget.

Eilertsen spiller derfor ball med Gahr-Støre når hun skriver at FrP er en belastning for regjeringssamarbeidet. Som politisk analytiker vet hun dette.

Men hvor har hun det fra at «siste rest av glede er borte i regjeringssamarbeidet»? Faktum er at de blå-blå har rekordgode målinger, mens de såkalte støttepartiene vipper på sperregrensa, Ap faller dramatisk, og SV er nesten utradert. Ap har mistet nesten en tredjedel av sine velgere på 12 måneder under sin geniforklarte leder. SV har meldt seg ut av de rød-grønne, men Aps nye innbytter, KrF, ligger rundt 5 %. Høyre har ligget jevnt på gode 22–23 %, og spesielt FrP har vokst, fra 10 til 16 % siden i fjor sommer, tross all hets. Hvordan kan en da snakke om at samarbeidsgleden er tapt i regjeringssamarbeidet!?

Hvem er det som trolig har mistet gleden? Selv om opposisjonen og sentrum ser ut til å snakke godt sammen i sin felles antipati mot FrP, så er det ingen grunn til optimisme i den leiren. Hvorfor er det ingen i kommentariatet som klarer å peke på hvordan Aps «ta FrP-strategi» fungerer og hvorfor den ikke har virket siden i fjor sommer. Det er jo opposisjonen, med sentrum, som nå bør få panikk. I stedet for å revidere strategien, kjører de nå enda hardere mot Listhaug. De satser på at Solberg ikke tåler presset …

Media drømmer om å «jekke ned Listhaug». NRK mente at en hovedsak fra onsdagens debatt i Stortinget var at Solberg refset Listhaug. Det var igjen en «eilertsensk» vinkling. «Erna Solberg innrømmer at hun ikke støtter alle uttalelsene til sin statsråd», står det i ingressen. Splitt og hersk. Alle skal nå isolere Listhaug, slik Aps hovedstrategi foreskriver. Aftenpostens dekning var mer balansert, men i tittelen ligger kritikken av statsministeren; hun vil ikke «jekke ned Listhaug». Det er dét alt handler om. Men Solberg støttet i all hovedsak Listhaug, og viktigst av alt: Solberg framstod som en leder som hadde regi – takket være innsatsen til Listhaug.

David Vojislav Krekling.nrktrude.bakke.nrk

Journalister blir så ivrige at de blir aktører. Journalistene David Vojislav Krekling og Trude Bakke i NRK klarer å kryssklippe inn i en nyhetssak fra stortingsdebatten om Listhaugs bakgrunn fra konsulentselskapet First House før og etter kommentarene til Listhaug. Hun introduseres i artikkelen som en som kommer fra «lobby og PR-byrået First House». Så får Listhaug si at hun er mer opptatt av løsninger og retorikk, og liker å være seg selv. Deretter avslutter journalistene med å gjengi fra hjemmesiden til First House: «Vi hjelper kunder som ønsker å være synlige i media og kunder som helst vil ut av medienes søkelys». Og alt uten at Listhaug får kommentere påstanden som ligger der. Hun ble trolig aldri gjort oppmerksom på det. Dette er NRK.

Regjeringssamarbeidet har på sin side endelig funnet formen etter Aps og sentrums blunder i asylpolitikken (10.000) siste år, og Solberg og Jensens famlende respons under første del av migrantstrømmen i 2015. De få uredde men også temperamentsfulle FrP-erne Christian Tybring Gjedde, Kent Andersen og Per Sandberg ble stående alene i første linje i debatten. Justisminister Anundsen var og er heller ikke akkurat et kommunikasjonstalent. Norge stod foran en helt kritisk utfordring, og vi manglet ledelse. Solberg hadde noe, en slags ro og autoritet, men hun var for passiv, presset og alene.

Så kom Listhaug som en ny lederskikkelse inn i innvandringspolitikken. Hun er klarttalende som Sandberg og Tybring-Gjedde, men med større kommunikasjonsevner, mer strategisk vidd og flere diplomatiske ferdigheter.

Hun tok for første gang FrPs sentrale oppgave i flyktning- og islamdebatten rett inn i regjeringsdynamikken. Dette har gitt Solberg en helt ny rolle; med den profesjonelle og engasjerte Listhaug kan hun nå styre en skute med FrPs innvandringspolitikk om bord. Det er nytt.

trine.eilertsen

Tror Eilertsen (bildet) at Solberg og høyrestatsrådene i stedet er sjokkert over Listhaug? Solberg kjente jo Listhaug godt som landbruksminister og kan ikke ha vært overrasket. Tvert om.

Regjeringspartiene ser nå at velgerne liker det de ser. Jeg tror derfor det nå er mer optimisme i regjeringen enn på lenge. De har endelig en strategi som matcher opposisjonens og sentrums, og de har med Listhaug mannskapet til å gjennomføre den. Solberg og Listhaug kan bli et team, mens opposisjon (inkludert sentrum) posisjonerer seg i panikk. Mens de angriper Listhaug, lar de landets utfordringer ligge. Fra det statsbærende partiet Ap er dette oppsiktsvekkende.

Mest lest

Meyer på jordet