Kommentar

Bildet Dylann Roof har lagt ut av seg selv som nesten er nesten som en parodi , som om noen ville laget et popartbilde av en hvit supremasist: Brillene, sørstatsflagget, og våpenet som peker nedover. Et altfor stort våpen for det som ser ut som en guttunge. Våpenet henger slapt som om det er for tungt for ham.

dylann.roof

Men også guttunger kan drepe og Dylann Roof er faktisk 21 år. Han oppsøkte bønnestunden i Emanuel-kirken i Charleston onsdag. Han var der i én time før han trakk våpenet. Det utspant seg noen hjerteskjærende scener.

charleston.tywanza.sanders

When Tywanza Sanders, the poet and peacemaker of the family, saw the man draw his gun during Bible study and point it as his elderly aunt, Susie Jackson, he shielded her and tried to talk the gunman into laying down his weapon, a relative said Thursday.

“That was who he was,” said Kristen Washington, a relative who recounted what she heard from witnesses to the shooting.

Instead, the gunman killed Mr. Sanders, and then gunned downhis aunt and seven other churchgoers who had driven to the church on a Wednesday night for one reason: to discuss Scripture, and how to make Jesus’ actions come alive in their own lives and communities.

Roof minner om Anders Behring Breivik, men kanskje ikke på den måten mediene gjerne fremhever, som er å understreke et ideologisk slektskap som skal favne langt flere.
Det er det singulære som preger Dylann Roof, akkurat som Anders Behring Breivik. De er ikke typiske for andre enn seg selv.
De er radikale tapere.
Fordi mediene er raske med å la andre radikale tapere forsvinne inn i glemselen, går man glipp av hvor mange de er og at politisk tilknytning ikke lar seg så lett gruppere som mediene gjerne vil.
Floyd Cramer kom for å gjennomføre en massakre på et konservativ lobbyselskap 16 september 2013. Kun en våken sikkerhetsvakt hindret ham fra å gjennomføre planen.
Floyd_Lee_Corkins_II_insert_courtesy_US_Attorneys_office1

The man who planned a mass shooting in the headquarters of the Family Research Council, a conservative lobbying group, was sentenced to 25 years in prison Thursday.

Prosecutors replayed Corkins’ FBI interview, where he said his plan was to «kill as many people» as he could.

They also showed Corkins buying the weapon days earlier, which just happened to be captured by French TV doing a story on guns.

“A security guard’s heroism is the only thing that prevented Floyd Corkins II from carrying out a mass shooting intended to kill as many people as possible,” said U.S. Attorney Ron Machen in a statement. “Our entire community is thankful to the hero who stood up to this heinous attack.»

Throughout the sentencing hearing were many comparisons of what happened at the Navy Yard three days prior, when a mentally deranged gunman killed 12 people.

«We know what many of those families are going through and in fact there are members of our staff that had friends that were at the Navy Yard that were shot and killed on Monday,» Tony Perkins, of the Family Research Council, said. AP-story.

Aaron_Alexis-FBI_Image

Tre dager før dommen falt hadde Aaron Alexis  skutt 12 mennesker inne på marineverftet i Washington DC. Det var det neste høyeste antall drepte på en amerikansk base i fredstid, bare overgått av Fort Hood.

Alexis mente seg utsatt for «elektromagnetiske stråler» og følte seg overvåket og styrt av stemmer utenfra. Han arbeidet for Hewlett Packard inne på basen. Ingen slo alarm da han gikk til lege for søvnløshet, eller da han kjøpte våpen.

Psykiatri og ideologi

Det er en heavy psykiatrisk komponent til stede. Også i tilfeller der ideologi er involvert, som i Dylann Roofs tilfelle. Det ikke å ta den med i fremstillingen, men legge hovedvekten på ideologien, er å forenkle kompliserte sammenhenger som det ikke finnes enkle svar på.

Det finnes tusenvis av merkelige mennesker. De tar også del i samfunnets nyhetssaker og debatter. Å tro at man skal kunne regulere denne påvirkningen er enten grenseløst naivt eller kynisk.

Altfor mange har interesse av å fremstille Dylann Roof som bevis på at det finnes en høyreekstrem ideologi som er like farlig og voldelig som jihad. De trenger denne symmetrien for å vise at problemene i like høy grad finnes på vestlig, hvit side som på islams. Eksistensen av to ytterfløyer gjør det enklere å samles i sentrum, om verdier alle kan være enige om.

Ønsket om å bevise sammenhenger er sterkere enn evnen til å gjøre det.

Agendaer

Tvert om kan ønsket skape et press om ikke å ha gale tanker. Mediene støtter seg ukritisk på NGOer som kan ha sine egne agendaer og fremstiller de som kompetente til å klassifisere mennesker eller grupper som hatgrupper.

Når disse personene har etterlatt seg noe som minner om tankesystemer, hjelper man dem til å bli sammenhengende, ved å gi dem navn som tyder på et konsistent syn, eller ved å fremstille dem som del av noe større.

Slik har Breiviks Manifest fått en ufortjent konsistent omtale. Dylann Roofs brev er ubehjelpelige tanker om venn/fiende og et behov for å handle. Hvis man legger for mye inn i dette risikerer med å tillegge det en betydning det ikke fortjener.

Supremasisme – troen at ens egen gruppe eller rase – står over alle andre, er forestillinger som deles av mange. Også crackpots.

Ellers virker den radikale taper å ha tilgang til et kit – en verktøykasse av «props», av effekter. Dylann Roof utstyrte seg med t-skjorte med bokstavene «88» – Adolf Hitler. Det virker ikke spesielt overbevisende.

Det som Breivik og han har felles er at de gikk etter helt uskyldige ofre, de svakeste, mest ubeskyttede de kunne finne.

De har begge feigheten og sadismen til felles. Lysten til å drepe er det som binder dem sammen.

 

Les også

En kald bøddel -
En loner -
Den andre helten -
Hvem er fienden? -
Millet degradert pga ABB-tekst -

Les også