Sakset/Fra hofta

Journalist i Vårt Land, Lars Gilberg, skriver i en kommentar i dag at natostyrkene i Afghanistan (ISAF), med USA i spissen «holdt sin hånd» over opiumsproduksjonen. Det er en oppsiktsvekkende påstand siden realitetene viser at ISAFs innsats hadde en stikk motsatt effekt.

Gilberg dekker seg først bak hva «mange mener», men støtter så påstanden for egen regning.

«Mange mener tvert imot at de som styrer holder sin hånd over denne industrien. Hvorfor skulle ellers dyrkingen få fortsette i samme stil, til tross for alle dronene som USA overvåker landet med?»

Gilberg karakteriserer deretter heroin som et «kjemisk våpen» for så å presentere teorien om at Nato med USA i spissen og Norge diltende etter, profitterer på opiumshandelen og derfor lar den blomstre. For hva ellers kan forklare at opiumsproduksjonen har økt i perioden?

«Man skulle tro at det ble slått ned på denne trafikken da USA tok kontrollen i Afghanistan. Og ja, noen avlinger ble brent – med vestlige TV-team godt plassert langs åkrene.

Men mye tyder på at denne operasjonen var et blendverk. Hvordan kunne ellers produksjonen og eksporten øke så dramatisk etter at USA tok kontrollen? Det ser unektelig ut som om USA tolererer herointrafikken. Noen vil også ha det til at de tjener på den. Det har som kjent skjedd før, blant annet i den såkalte Iran-Contras-skandalen, der våpen ble byttet mot narkotika. CIA regisserte denne handelen.

General Mahmut Gareev, tidligere russisk kommandant i Afghanistan, beskylder til og med amerikanerne for å frakte ut heroin med amerikanske fly. Narkotikahandelen dekker deres utgifter med å holde tropper i landet, hevder han i Russia Today.»

Gilberg legger så straks til at «dette er nok en konspirasjonsteori», som han igjen likevel støtter med egne argumenter:

«Men uansett kommer man ikke unna det faktum at narkotikaeksporten ut av Afghanistan har økt etter at USA – med Norge på laget – tok kontrollen. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at narkotikahandelen er beskyttet på en eller annen måte.»

Hvilken kilder bruker han? Han har brukt en russisk general sitert i det notorisk upålitelige Russia Today – et soft propagandamedium for Kreml.

Saken er at selv om produksjonen i Afghanistan er høy, så har omtrent 90% av produksjon i en årrekke skjedd i Taliban-kontrollerte provinser i sør, først og fremst i Helmand. Samtidig har produksjonen i mange av de provinsene som er under sentralmakten og ISAFs kontroll vært kraftig redusert eller eliminert. Dette har vært en gjennomgående utvikling i en nesten tiårs tid. Hele 20 av 34 provinser har vært erklært opiumsfrie i Afghanistan i 2010. I dag er dette tallet nede på 15.

Dette er kjent stoff for alle som følger utviklingen. Det er godt dokumentert, først og fremst av UNODC. Forutsetningen for framgangen er at sikkerhetssituasjonen bedres. Produksjonen er stor der det er uro og der Taliban står sterkt, slik skriver UNODC i 2014:

«The vast majority (89%) of opium cultivation took place in nine provinces in Afghanistan’s Southern and Western regions, which include the country’s most insecure provinces.»

Formålet er å finansiere krigføringen samtidig som kriminelle nettverk trives i områder med krig og kaos.

Det er riktig at enkelte ISAF-land ble kritisert for ikke å gjøre nok i kampen mot opium. Det betyr ikke at man «holdt sin hånd over den». ISAF hadde tross alt ikke opiumsbekjempelse som del av sitt mandat.

Det var spesielt britene som når de kjempet i Helmand ikke ønsket å provosere også bøndene. De ville første slå Taliban, og samtidig sikre seg støtte hos lokalbefolkningen. Dette kan man diskutere, men det var trolig en riktig strategi.

De siste par-tre årene har vi sett en liten økning i produksjon i flere av provinsene som var under Nato/sentralmaktens kontroll, blant annet i noen provinser som før var «tørrlagte». For det første utgjør likevel dette en forsvinnende liten produksjon sammenlignet med «talibanprovinsene», og for det andre har dette skjedd i perioden fra 2011 da ISAF begynte uttrekningen som ble avsluttet desember i fjor.

Et eksempel på dette er Faryab-provinsen der de norske styrkene var plassert. Denne var opiumsfri da de trakk seg ut høsten 2012. I 2013 ble provinsen igjen erklært som opiumsproduserende, om enn i en svært liten målestokk.

Det er mange faktorer som spiller inn, men ISAF i Faryab kan neppe beskyldes for å ha «holdt sin hånd» over opiumsproduksjonen etter at de har reist. Det er mer nærliggende å tro at deres nærvær heller bidro til «tørrleggingen», mens uttrekningen kan ha bidratt til nydyrkingen. Rapporter tyder på at Taliban nå gjenetablerer seg i provinsen.

Det er derfor ikke urimelig å tro at noe av økningen vi nå ser flere steder i Afghanistan skyldes fravær av ISAF, ikke dets nærvær, selv om det naturligvis hele tiden er en rekke andre faktorer som også spiller inn.

Det er derfor meningsløst å påstå at ISAF har «holdt sin hånd» over opiumsproduksjonen. Den store produksjonen, også den seneste økningen, skjer i all hovedsak i de områdene der ISAF har lite eller ingen kontroll med sikkerhetssituasjonen. Det vi kan lese ut av kartet er at jo bedre sikkerheten er, jo mindre er produksjonen.

Dette er ikke et tolkningsspørsmål, det er å snu saken på hodet.

Gilbergs ville spekulasjoner kan trolig forklares med hvordan de passer inn i hans kritikk av «krigen mot terror» etter 11/9. For ISAFs medansvar for bruken av heroin i verden – et «kjemiske våpen», skal være bare nok et eksempel som underbygger Gilbergs innledende påstand:

«Det er mye som skurrer i Vestens krig mot terror».

Der ligger hunden begravet.

Mest lest

Meyer på jordet