Peruanske Hermand de Soto er en kreativ økonom med en forståelse av det frie marked på grunnplan. Han er den perfekte gjest på Oslo Freedom Forum, en som kan forklare hvordan fattige kan skape sin egen velstand. Det er ikke varm luft. De Soto har forstått at fattige mennesker som ikke har adgang til den etablerte økonomien, skaper en skyggeøkonomi; de eier land eller hus, de har små virksomheter, men kapitalen er uoffisiell. De har ikke papirer på at de eier noe. Dermed får de ikke lån og har ingen rettigheter i forhold til rettsvesenet, hvis de skulle havne i trøbbel. De er stuck.

Hernando_de_Soto_Polar_bw_hi_res

De Sotos genistrek er å forstå at de fattige kan være sin egen lykkesmed, hvis de bare får anledning. Den skapes ved at myndighetene oppretter et system for registrering og tinglysing av eiendom og virksomheter. Tinglysing er samfunnets hukommelse. De som eier noe juridisk får muligheter, i forhold til banker og til å inngå kontrakter. Han eller hun har sin egen kapital. Ben å stå på.

Teorien virker i praksis. De Soto og hans Institute for Liberty and Democracy har vært rådgiver for land over hele verden. Han omvendte den daværende presidenten Fujimoro fra keynesianer til neoliberaler.

ANNONSE

Between 1988 and 1995, he and the Institute for Liberty and Democracy (ILD) were responsible for some four hundred initiatives, laws, and regulations that changed Peru’s economic system.[3]

In particular, ILD designed the administrative reform of Peru’s property system which has given titles to more than 1.2 million families and helped some 380,000 firms, which previously operated in the black market, to enter the formal economy.[4] This latter task was accomplished through the elimination of bureaucratic «red-tape» and of restrictive registration, licensing and permit laws, which made the opening of new businesses very time-consuming and costly.

Egeninteresse

Mennesket vil gjerne klare seg selv. Den som vil bekjempe terror må mobilisere egeninteressen:

Here’s the Peru story in brief: Shining Path, led by a former professor named Abimael Guzmán, attempted to overthrow the Peruvian government in the 1980s. The group initially appealed to some desperately poor farmers in the countryside, who shared their profound distrust of Peru’s elites. Mr. Guzmán cast himself as the savior of proletarians who had languished for too long under Peru’s abusive capitalists.

What changed the debate, and ultimately the government’s response, was proof that the poor in Peru weren’t unemployed or underemployed laborers or farmers, as the conventional wisdom held at the time. Instead, most of them were small entrepreneurs, operating off the books in Peru’s “informal” economy. They accounted for 62% of Peru’s population and generated 34% of its gross domestic product—and they had accumulated some $70 billion worth of real-estate assets.

This new way of seeing economic reality led to major constitutional and legal reforms. Peru reduced by 75% the red tape blocking access to economic activity, provided ombudsmen and mechanisms for filing complaints against government agencies and recognized the property rights of the majority. One legislative package alone gave official recognition to 380,000 informal businesses, thus bringing above board, from 1990 to 1994, some 500,000 jobs and $8 billion in tax revenue.

Maoistiske Lysende sti drepte langt flere enn jeg var klar over: 30.000!

These steps left Peru’s terrorists without a solid constituency in the cities. In the countryside, however, they were relentless: By 1990, they had killed 30,000 farmers who had resisted being herded into mass communes. According to a Rand Corp. report, Shining Path controlled 60% of Peru and was poised to take over the country within two years.

Det lyder nesten som Boko Haram. Løsningen ble bønder som fikk nok av terroren og dannet militser, med USAs støtte. De ble en styrke fem ganger større enn hæren.

USA gjorde noe lignende med sunni-stammene i Irak for å bekjempe al-Qaida i Irak. Men den sekteriske krigen som nå raser gjør slike initiativ vanskelige. Midtøsten er en annen historie.

Problemene kommer hjem

De Soto har rett i at bomber og droner ikke løser terrorproblemet. Men han undervurderer problemenes kompleksitet: Nå er det ikke snakk om det rike Vesten og det uutviklede Midtøsten/Nord-Afrika. Også Europa er ved å få en permanent underklasse av nye innbyggere, både legale og illegale. Både innfødte og nyinnvandrede. De Soto kunne anvendt sin teori også på den rike verden, som ikke lenger er så rik. Ikke stilt overfor problemene den er ved på pådra seg. Problemer som utsetter systemet for belastninger det ikke var forberedt på. Og ledelsen vil ikke en gang diskutere hvor store problemene er, jfr. Sverige. Den velstandsfasaden man ser utad, bedrar.

De Soto kunne anvende sine utviklingsteorier på Vesten. Kan utviklingen gå i revers? Kan skyggeøkonomien overskygge den formelle? Kan de danne bånd som undergraver den politiske friheten?

Svaret på disse spørsmål henger sammen med noe enhver utviklingsøkonom oppdaget: Det som virker i ett land virker ikke i et annet. Hva er forskjellen? Hvilke kulturelle, politiske, religiøse og sosiale trekk hemmer eller befordrer en dynamisk økonomi?

Er Vesten ved å importere noen av de negative trekkene ved økonomiene og samfunnene i landene nye innbyggere kommer fra?

Vi har hørt mye hvor mye innvandringen betyr for økonomisk vekst. Men hva slags vekst er det? Har den noen skyggesider?

Skyggeøkonomien er ikke svart i betydningen kriminell, nødvendigvis. Men det er liten tvil om at mye av den uformelle unngår myndighetenes kontroll og dermed unndrar seg beskatning. Den svarte økonomien var for Norges del tidligere en relativt begrenset del. Nå er det et mye større og mer diffust fenomen, og myndighetene viser ikke evne eller vilje til å være på høyde med utviklingen. For politikerne er det lettest å melke middelklassen, som er oversiktlig og identifiserbar.

Når uformell økonomi fortrenger formell

Masseinnvandringen til vestlige land har reversert den utviklingen De Soto beskriver: Tidligere var det Italia som hadde en stor svart økonomi. Nå har også Nord-Europa fått en uformell økonomi, som går fra svart betaling, unndragelse av moms, til regelrett kriminalitet i form av smugling av narko og mennesker. Den sorte økonomien har et omfang som får samfunnsmessige konsekvenser. Svarte penger hvitvaskes og flyter inn i den formelle økonomien. Hvis man følger med på skandalene i storbankene, ser man at de lukker øynene for hvor pengene kommer fra. Eiendomsmarkedet i metropoler som New York og London og Paris tiltrekker seg skitne penger fra hele verden, ofte fra land hvor Vesten spytter inn store beløp i utviklingshjelp.

Det gjøres i liten grad opp regnskap for pengenes bevegelser; hva globaliseringen betyr, i form av skatteparadis og svart økonomi. Pengene flyter fritt.

Mot terror?

Når De Soto derfor tar til orde for at hans økonomiske utviklingsmodell er svaret på terroren i den islamske verden, er det interessant. Men det lyder litt for mye av en oppskrift. Modellen har ikke fungert i Nord-Afrika og Midtøsten. Hvorfor ikke? Her må man være villig til å se noen ubehagelige sannheter i øynene.

Men hvordan skal Vesten kunne hjelpe når vestlige ledere selv ikke tør å se disse sannhetene i øynene, men tvert om begynner å papegøye-prate noen av de samme flosklene som lederne i muslimske land omgir seg med? David Cameron og Barack Obamas glideflukt til at islam betyr fred, som respons når terroren rammer, er ikke bare en politisk dumhet, det er uttrykk for en uvilje mot å innse hva som skjer med våre egne samfunn. Det er et uttrykk for prosessen som Mark Steyn kaller at «de blir oss». Det er de politiske konsekvenser av integrering: våre ledere gjør deres skam til vår og dekker dem ut fra høflighet. Vi kan ikke fornærme vår egne nye borgere. Slik er den nye etikette.

Hvordan skal Vesten kunne hjelpe Midtøsten når det ikke er i stand til å hjelpe seg selv?

 Den arabiske våren

De Sotos institutt samarbeidet med Tunisias største forretningssammenslutning og gransket hva som utløste den arabiske våren. Hvorfor tente Mohamed Bouazizi på seg selv?

Mohamed_Bouazizi

Han var en gatehandler som ble presset for penger av myndigheter som aldri hadde til hensikt å gi ham de tillatelsene han trengte.

The Tunisian wasn’t a simple laborer. He was a trader from age 12. By the time he was 19, he was keeping the books at the local market. At 26, he was selling fruits and vegetables from different carts and sites.

His mother told us that he was on his way to forming a company of his own and dreamed of buying a pickup truck to take produce to other retail outlets to expand his business. But to get a loan to buy the truck, he needed collateral—and since the assets he held weren’t legally recorded or had murky titles, he didn’t qualify.

Meanwhile, government inspectors made Bouazizi’s life miserable, shaking him down for bribes when he couldn’t produce licenses that were (by design) virtually unobtainable. He tired of the abuse. The day he killed himself, inspectors had come to seize his merchandise and his electronic scale for weighing goods. A tussle began. One municipal inspector, a woman, slapped Bouazizi across the face. That humiliation, along with the confiscation of just $225 worth of his wares, is said to have led the young man to take his own life.

Tunisia’s system of cronyism, which demanded payoffs for official protection at every turn, had withdrawn its support from Bouazizi and ruined him. He could no longer generate profits or repay the loans he had taken to buy the confiscated merchandise. He was bankrupt, and the truck that he dreamed of purchasing was now also out of reach. He couldn’t sell and relocate because he had no legal title to his business to pass on. So he died in flames—wearing Western-style sneakers, jeans, a T-shirt and a zippered jacket, demanding the right to work in a legal market economy.

Ben Ali ble styrtet, men de som sto klare til å gripe makten var islamistene. De tenker ikke på Bouazizis fremtid. De vil lage gudsstaten på jord. Kombinasjonen av islamisme, korrupsjon og jihad i Syria er 3.000 tunisiere som slåss for IS. Det var tre av disse som skjøt ned 21 mennesker i Bardo-museet i Tunis nylig, for det meste turister (bildet).

tunis.bardo.museum

Europa har selv avgitt over 6.000 og kanskje et langt høyere tall. Dette faktumet er så sterkt at europeere har vanskelig for å ta det inn over seg. De tusenvis av båtflyktningene som kommer over Middelhavet og fra de som tar seg inn via Bulgaria, handler om noe mer enn bare humanitær nød. Det handler om samfunnsorden som bryter sammen, og kaos.

Bouzizi tente på seg selv da de tok vektene hans og en kvinnelig konstabel slo ham i ansiktet. Folket gjorde revolusjon, men det som fulgte er blitt problemer på et helt annet nivå: Et uendelig antall mennesker, religiøst vanvidd og kaos.

Hva kan utviklingsteori stille opp med?

 

The Capitalist Cure for Capitalism 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629