Barack Obama har lett for å innta en belærende positur. Det gjorde han også fredag overfor den irakiske regjeringen. Obama sa USA ikke vil komme dem til unnsetning med mindre de får skikk på eget hus, dvs. formulerer en inkluderende, ikke-sekterisk politikk.

Obama sa USA ikke ønsket å være den som reddet situasjonen, men i neste omgang ble den som ble gissel av den, fordi regjeringen i Bagdad unnlater å ta nødvendige reformer.

Det kan godt stemme. USA ble barnevakt for irakern, noe bl.a David Petraeus var opptatt av ikke var holdbart i lengden.

Men når fienden står foran byportene gir man seg ikke til å belære. Da handler man.

Obama sa fredag at hans sikkerhetsteam vil trenge flere dager før de er klare med en plan for hva USA kan gjøre.

Mr. Obama, in a televised statement before he boarded Marine One to begin a trip to North Dakota and California, emphasized that the problem was not just a short-term threat to the Iraqi government but also a long-term failure by Baghdad leaders to achieve political reconciliation across sectarian lines. He warned Iraqi leaders that if they want American help, they have to come up with a plan to accommodate minority factions in a meaningful way.

“The United States is not simply going to involve itself in a military action in the absence of a political plan by the Iraqis that gives us some assurance that they’re prepared to work together,” he said. “We’re not going to allow ourselves to be dragged back into a situation in which while we’re there we’re keeping a lid on things” but the political leaders fail to address the underlying fissures dividing Iraqi society.

Det virker ikke helt som om Obama er til stede. Krisen i Irak er akutt. Den øverste religiøse leder, al-Sistani, rettet et budskap til shiaene fredag om at alle som kunne burde gripe til våpen.

USA har et stort troverdighetsproblem i Midtøsten, men det ser ikke ut som om Obama helt forstår det.

Problemet skyldes både Irak og Afghanistan. Forgjengeren hadde fastsatt tilbaketrekningsplanen for Irak, men kritikerne mener Obama kunne forsøkt hardere for å skaffe en avtale om militært nærvær. I Afghanistan har Obama kunngjort at troppene skal være helt ut ved utgangen av 2016. Det er bare å vente for Taliban.

Obama har hatt som mål å avvikle USAs engasjementer i Midtøsten. Men det oppstår store vakuum som andre fyller. Når krisen er et faktum får USA den i fanget.

Obamas reaksjon tyder på at han ikke forstår at USA ikke kan stå som passiv tilskuer uten at det får store konsekvenser.

New York Times bemerker at han var på vei til langhelg i California. Presidenten skal slappe av mens USAs innsats gjennom åtte år er ved å gå til spille.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.