Tavle

Det er et åpent spørsmål for hver enkelt hvor mye sivilisasjonspessimisme det er lurt å lese, for hos noen smitter den over på en lite hensiktsmessig måte. For mens en som vi for enkelhets skyld kan kalle en positiv pessimist, bruker sine dystre refleksjoner til å forberede seg best mulig på en fremtid han eller hun tross alt har mest lyst til å være med på, har de en helt annen virkning på den negative pessimisten, som kanskje har slukt dem ukritisk: Vedkommende trekker seg tilbake til en fysisk eller mental bunker, og ender i verste fall opp i fanatismen.

Men det er med sivilisasjonspessimister som med alle andre, noen ganger gjør de interessante refleksjoner, andre ganger ikke.

Amerikanske Archdruid Report bringer i en kanskje litt vel ordrik og teknisk bloggpost kalt «The End of Employment» til torgs noe man kan oppfatte som et ikke helt urimelig forsøk på å forklare hvorfor den materielle levestandarden kan opprettholdes på steder hvor offisiell statistikk skulle tilsi det motsatte.

Diagnosen først:

I don’t think it’s escaped the notice of many people in this country that despite all the cheerleading from government officials, despite all the reassurances from dignified and clueless economists, despite all those reams of doctored statistics gobbled down whole by the watchdogs-turned-lapdogs of the media and spewed forth undigested onto the evening news, the US economy is not getting better.

Så hvordan skaffe seg jobb i fremtiden? Den gamle industrielle modellen for organisasjon av det produktive samfunnet er på vei ut, mener artikkelforfatteren:

Human beings have always had to produce goods and services to stay alive and keep their families and communities going; that’s not going to change. In nonindustrial societies, though, most work is performed by individuals who consume the product of their own labor, and most of the rest is sold or bartered directly by the people who produce it to the people who consume it. What sets the industrial world apart is that a third party, the employer, inserts himself into this process, hiring people to produce goods and services and then selling those goods and services to buyers. That’s employment, in the modern sense of the word; most people think of getting hired by an employer, for a fixed salary or wage, to produce goods and services that the employer then sells to someone else, as the normal and natural state of affairs—but it’s a state of affairs that is already beginning to break down around us, because the surpluses that make that kind of employment economically viable are going away.

Og det er på denne modellen med koordinasjon på stor skala at hele maskineriet av byråkrater, administratorer, finansfolk, konsulenter, analytikere etc. lever. Hvis modellen er i trøbbel, vil disse også være det.

Bloggeren ser for seg en overgang til noe helt annet.

The people I know who are prospering right now are those who produce goods and services for their own use, and provide goods and services directly to other people, without having an employer to provide them with work, a workplace, and a regular wage or salary.

Og disse figuerer ikke i offisielle tall:

Some of these people have to stay under the radar screen of the current legal and regulatory system, since the people who work in that system are trying to preserve their own jobs by making life difficult for those who try to do without their services.

At hele det gamle maskineriet erstattes av noe slikt, er vel høyst tvilsomt. Men denne dynamikken kan forklare hvorfor ting fungerer såpass greit som de gjør f.eks. i Middelhavslandene. Deler av den store svarte økonomien er egentlig ikke knyttet til hard kriminalitet, men er en konsekvens av at i og for seg ærlige mennesker finner det vanskelig å operere under spillereglene de er blitt servert. Dermed forsvinner noe av lojaliteten til maskinen som lager dem – i alle fall inntil det øyeblikk den tilbyr uunnværlige tjenester man hadde glemt at man trenger.

Veien ut av et slikt uføre (som for hardcore pessimister ikke finnes, gitt at uføret allerede er inntruffet og er irreversibelt) kan ikke være en tilbakevenden til et samfunn basert på varebytte, men at den delen av samfunnet som sørger for spillereglene gjør en bedre jobb.

thearchdruidreport.blogspot.com/2014/04/the-end-of-employment.html‎