Feature

Libanesiske Nassim Taleb oppfant begrepet Black Swan, som ga mening etter 9/11: fremtiden er uforutsigbar, det kan inntreffe hendelser som sprenger alle rammer og er «umulige» i utgangspunktet. Det gjør at vi må revidere våre oppfatninger.

Taleb har noen skarpe observasjoner å komme med til Foreign Policy. Først av teoretisk karakter:

There are three categories of things: Fragile things that break, like the financial system; robust things that don’t break easily but don’t improve, like the Brooklyn Bridge; and my new category, «antifragile» things that gain strength from stressors and get stronger from failure, like evolution. The fundamental problem in foreign policy is that people shoot for stability rather than antifragility.

Han er knusende i sin dom over EU.

The European Union is a horrible, stupid project. The idea that unification would create an economy that could compete with China and be more like the United States is pure garbage. What ruined China, throughout history, is the top-down state. What made Europe great was the diversity: political and economic. Having the same currency, the euro, was a terrible idea. It encouraged everyone to borrow to the hilt.

Talebs modell og ideal er Sveits: desentralisering, små strukturer. Store strukturer er sårbare. Han vil ha mye mindre regjering og sentralstyring. Troen på store enheter er overdreven. Han mener også at USA må få budsjettet til å balansere. USA kan ikke fortsette å leve på gjeld.

Selv intelligente mennesker kan ta feil. Taleb sier at Libanon er et av de minst voldelige samfunn, ikke bare i Midtøsten, men også sammenlignet med USA. Kjærlighet gjør blind.

http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/10/08/epiphanies_from_nassim_nicholas_taleb