I en kommentar til den nært forestående utvekslingen av fanger i Midtøsten, hvor den israelske korporal Gilad Shalit frigis av Hamas i bytte mot ca. ett tusen palestinere, begrunner forfatteren Abraham Yehoshua hvorfor det til syvende og sist er riktig. Han drøfter forskjellene i synet på menneskeliv samt de moralske og militære konsekvensene, og finner i likhet med alle andre at det finnes gode argumenter både for og mot.
Det avgjørende for Yehoshua er at skadepotensialet ved å slippe fri de ett tusen alt tatt i betraktning er begrenset, og at man i den høylydt forkynte bevisstheten om dette ydmyker Hamas ved utvekslingen:
Hamas ber i praksis om at det oppnås en slags militær likevekt, ikke en menneskelig sådan. Med andre ord: Ett tusen av deres fanger, som kjemper med kniver, selvmordsbelter, bomber og primitive raketter, er like mye verdt som en eneste av våre soldater.
Gitt at Hamas har utslettelsen av Israel som mål, vil denne klart demonstrerte bevisstheten om egen militær underlegenhet kunne virke demoraliserende.
—