At forbrytelsen folkemord ikke er innarbeidet i norsk lovverk kan ikke forklares med vanlig sendrektighet.

Norge er den flinkeste gutten i FN-klassen når det gjelder å slutte seg til konvensjoner. Den europeiske menneskrettskonvensjonen er således inkorporert i norsk lov og har sogar forrang for norske lover. Dette er mer enn talemåter. Det er juridisk bindende.

Rolf Einar Fife, leder av UDs lovavdeling, satt i den indre krets som drev frem Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Her står folkemord som en av de mest sentrale forbrytelser man skal arbeide med. Engasjementet på Balkan har gjort folkemord sentralt i over et tiår. At Norge ikke har folkemord som juridisk kategori kan derfor neppe være noen tilfeldighet.

Det antyder også krigsadvokat Per Willy Dahl når han sier at det har gått seks år siden han først tok opp saken. Og ingenting har skjedd.

Dette må kalles en anomali med et fint ord. Noe som ikke burde forekomme.

Det befinner seg etter sigende rundt 15 rwandere i Norge som man tror kan ha vært delaktige i folkemordet, som har stukket seg bort som flyktninger. Det samme skjedde med folk fra Balkan. Da serberne så nederlaget i øynene rømte de til utlandet og utga seg som flyktninger.

I Rwandas tilfelle tilbød Norge seg å arrangere en rettssak mot en tiltalt, men Den internasjonale straffedomstolen måtte avslå, da folkemord ikke inngår i tiltalegrunnlaget. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Hva kan forklaringen være?

Antydningsvis: En dyp uvilje mot å få ondskapen inn på livet. Vi liker oss best på solsiden. Man kjenner igjen noe av den samme tankegangen i behandlingen av jøder før og under annen verdenskrig. Man nektet å tenke konsekvenser av handlinger. Det samme gjaldt holdningen til den etniske rensingen på Balkan. Man trives best i nøytralitetens sone, som observatør og tilskuer. Som godviljens menn, som ikke blir skitne på hendene.

Det er en egen salvelsesfullhet rundt denne snu-øynene-vekk holdningen. Hvor vi beklager katastrofer i ettertid, og reiser monumenter. Men å handle i sanntid overlater vi til andre.