Kommentar

Man må til Storbritannia for å finne aviser som våger å se Frankrike og Nederlands nei for hva de er. Selv norske aviser tør ikke bruke utenforskapet til å prestere annet enn platte kommentarer.

Av en eller annen grunn identifiserer flertallet av mediene og journalistene seg med makta, og ser verden ut fra deres perspektiv. På morgensendingen i dag ble Frank Årebrot intervjuet om Nederland. Der spurte journalisten om nederlenderne er kjent for å være trassige! Årebrot er for høflig. Han burde satt vedkommende på plass og sagt at vi snakker ikke om uskikkelige barn. Men det er akkurat slik Brussel har behandlet folkene i EU når de ikke har gjort som eliten vil. Innslaget hadde åpnet med at en representant for mannen i gata hadde sagt at endelig, når nederlenderne for første gang på 50 år får lov å si sin mening, så blir det et dundrende nei. Det er visst ikke bare Brussel som er tungnemme.

WHATEVER YOU think of European integration, there is something inspiring about 20 million people who, having been told what to do by their most respected politicians and after listening attentively, then do the exact opposite.
This week’s referendums in France and the Netherlands are probably the most significant event in European history since the end of the Cold War. As in Germany after its citizens found that they could smash symbolic chunks out of the Berlin Wall with impunity, everyday life in Europe may go on as before, but nothing will ever be quite the same. But don’t expect to hear much serious debate about the significance of this popular revolt against «the idea of Europe» for many months. The first reaction will be to pretend, or even to believe sincerely, that nothing much has happened.

Europe’s dirty little secret