To estlendere som var politiske fanger i sovjetiske straffeleire, Gulag, ber statsledere og andre prominenser la være å delta i den store markeringen som Russland planlegger på 50-årsdagen for frigjøringen som russerne feirer 9. mai. For befolkningen i Estland, Latvia og Litauen var den datoen bare fortsettelsen av den sovjetiske okkupasjonen, som varte til 1991.
-Russland vil bruke 9. mai til å skape en gedigen propagandabegivenhet der lederne for mange land deltar, advarer Kalju Matik og Mart Niklus i et åpent brev som er sendt til fem lands ledere: George W. Bush, Tony Blair, Jacques Chirac, Gerhard Schröder og Aleksander Kwasniewski, som alle har takket ja til Vladimir Putins invitasjon. 9. mai-feiringen i Moskva skal demonstrere en slags forbrødring mellom tidligere fiender, og allierte som ble fiender. Stalin inngikk pakt med Hitler i 1939, men da Hitler brøt ikke-anggrepsavtalen i 1941, havnet de sovjetiske styrkene på alliert side. Annekteringen av de baltiske statene var et resultat av pakten mellom Hitler og Stalin, og det aksepterte vestmaktene stilletiende i 1945. For estlendere, latviere og litauere har derfor fredsdatoen alltid betydd noe helt annet enn for Vesten og russerne. Det var begynnelsen på et nytt helvete, med brutal undertrykkelse, ødeleggelse av jordbruket gjennom tvangskollektivisering, flere omganger med store deportasjoner, drap og generell politisk forfølgelse som førte mange i Gulag – som Anne Appelbaum forteller var en viktig faktor i den sovjetiske økonomien. Et visst antall fanger var til en hver tid nødvendig som slaver for kommunistøkonomien.
To av disse tar nå modig til mæle mot det som kan bli en gigantisk pr-jippo for Putin; for andre en hendelse som får ofringen av balterne i Jalta til å framstå som noe som vi i dag ikke skal la komme i veien for den store forbrødringen.
I 1945 lot de jo heller ikke balternes skjebne få legge noen demper på seiersgleden, og tsjetsjenerne kan man godt la være å nevne på en sådan dag.

Dersom de fem likevel deltar i showet, ber de to tidligere politiske fangene om at de krever at Kreml tar et oppgjør med forbrytelsene som ble begått av Sovjetunionen, og av Russland det siste drøye tiåret i Tsjetsjenia.

Matik tilbrakte seks år med tvangsarbeid i Russland, og Niklus over seksten år i forskjellige sovjetiske fengsler og straffeleire på 70-tallet for «anti-sovjetiske aktiviteter». Niklus fikk friheten først i 1988, skriver afp.
For øvrig har Latvias president, Vaira Vike-Freiberga, osgå sagt ja til å delta i Moskva. Hun er kjent som en usedvanlig dyktig diplomat, og det er vel en svært raus hånd hun strekker ut til drittsekken av en nabo. For øvrig kan det gå mot en avtale der Russland anerkjenner Latvias grense under et toppmøte i Moskva 10. mai. Kanskje ikke enkelt for den latviske presidentens å holde seg borte fra Putins show dagen før.