Nial Ferguson tilhører en ny garde av historikere. Jeg påberoper meg ikke å vite særlig mye, men har fanget opp at han regnes for å være bright. Boken «Empire: How Britain made the modern world» vakte oppsikt. Etter hva jeg forstår revurderte Fergson det negative synet på britisk imperialisme.

Nylig holdt Ferguson et foredrag i American Enterprise Institute, den konservative amerikanske tenketanken, med tittelen: The End of Europe?

Det er tankevekkende lesning. En får trøst av å vite at en ikke er gal som nærer de samme tanker selv om det gamle kontinent.

Here står norske politikere frem og sier at vi er en utkant i Europa. At Europa er hvor det skjer med utvidelsen til 450 millioner. Men så dukker det opp fyrer som Ferguson som sier stopp en halv: kanskje Europa er en koloss på leirføtter. Kanskje nedturen har begynt. Det vil aldri bli noen rival til USA. Europa har for mange indre motsetninger for det første: Tyskland kan ikke lenger være den som finansierer gildet, for økonomien skriker på reformer. Det er utrolig men i årene 1995-2001 sto Tyskland for 67 prosent av nettobidraget til EUs budsjett. Likevel har tyskerne bare 12 prosent av stemmene i Ministerrådet, synkende til 8 prosent hvis den gamle ordningen bare fortsetter.

Det andre moment er at europeerne arbeider mindre enn før, mens amerikanerne har gått motsatt vei: de arbeider mer. Forskjellen er hele 22 prosent. La oss legge til at innovasjonen er mye høyrere i USA. Europa taper gode hoder dit, både innen forskning og gründervirksomhet. Det er mindre red tape, et mer åpent miljø.

Alderssammensetning: Befolkningen i Europa blir gråere før USA.

Men Ferguson later til å være mest bekymret over den kulturelle faktoren: Europa er avkristnet, post-kristen, og med den store innvandringen av muslimer blir det problemer.

I Storbritannia er det allerede flere som går i moskeen enn til nattverd.

En reaksjon er merkbar i Europa, mot problemene med et muslimsk nærvær, og mot usikkerheten ved for stor innvandring. Men Europa har ikke noe valg, mener Ferguson, pilene peker nedover:

This, it seems to me, makes the claim to a fundamental Christian inheritance not only implausible but also downright bogus in Europe. The reality is that Europeans inhabit a post-Christian society that is economically, demographically, but, in my view, above all culturally a decadent society.

They cannot, though they will try, resist forever the migration that must inevitably occur from south and from east. They will try. Indeed, they try even now to resist the migration that really ought legally to be permissible from the new member states to the old member states after May the 1st. Even that has become contentious. Increasingly, European politics is dominated by a kind of dance of death as politicians and voters try desperately and vainly to prop up the moribund welfare states of the post-Second World War era, but above all to prop up what little re2_kommentars of their traditional cultures.