Finnes det en spesiell form for hysteri som de kondisjonerte i Europa er spesielt mottakelig for, og som får dem til å gå fra forstanden? Parlamentsmedlem for Liberaldemokratene i Storbritannia, Jenny Tonge, kunne godt tenke seg å bli selvmordsbomber.

Det var under et møte i regi av Palestinian Solidarity Campaign onsdag at Tonge lot seg rive med av sine følelser.

«This particular brand of terrorism, the suicide bomber, is truly born out of desperation.

«Many many people criticise, many many people say it is just another form of terrorism, but I can understand and I am a fairly emotional person and I am a mother and a grand mother, I think if I had to live in that situation, and I say this advisedly, I might just consider becoming one myself. And that is a terrible thing to say.»

A terrible thing to say… skal vi kalle det overidentifikasjon? Tonge er ingen hvem som helst i partiet. Hun tilhører frontbencherne, er talskvinne i barnesaker, og er lege.

Uttalelsene har vakt oppsikt i Storbritannia. Liberaldemokratenes leder, Charles Kennedy, tok avstand fra dem, og innpisker i Parlamentet har innkalt henne til et møte «så fort som mulig». Det heter seg at hun kan unngå å bli ekskludert, hvis hun beklager. Ganske mildt egentlig.

Det er en villighet hos de velutdannede til å forstå palestinernes vold som er urovekkende, og som neppe bidrar til fred i Midtøsten. Det er heller et bidrag til at palestinerne fortsetter å begå selvmord.

Lib Dem MP: Why I would consider being a suicide bomber

Siste utvikling i saken er at Tonge er avsatt som talskvinne i barnesaker. Hun mister dermed plassen som frontbencher. Det skjedde etter at de konservatives skygge-utenriksminister hadde kritisert Kennedy for ynkelig respons.

Tonge er en relativ nykommer i Parlamentet. Hun ble innvalgt i 1997, er 62 år, og skal snart gå av. Hun sier hun aldri har hatt til hensikt å bli yrkespolitiker.

Det er ikke første gang hun tråkker i Midtøsten-salaten. I fjor sammenlignet hun forholdene i Gaza-stripen med Warszawa-ghettoen.

«You are almost getting a situation like the Warsaw ghetto – people can’t get in or out. They can’t work, they can’t sell anything. There is this gradual squeeze.»