Vi går mot en ny kald krig, der en venstreorientert gruppe står ideologisk i ledtog med terror-islam. Den består av både en myk omkrets og en hard kjerne. Den innerste befinner seg ikke langt fra fascismen.

Tegnene er mange. Les Tariq Alis artikkel i Guardian 3. november: Resistance is the first step towards Iraqi independence. This is the classic initial stage of guerrilla warfare against a colonial occupation

Den gamle venstreradikaleren bruker den klassiske frigjøringsmodellen. Snakker om den irakiske maqui (fransk motstandsbevegelse under 2. verdenskrig). Ikke ett ord om Al-Qaida. Men USA tegnes i så mørke farver som mulig. Parallellen er franskmennene i Algerie:

Then, as now, the occupying power described all such activities as «terrorist». Then, as now, prisoners were taken and tortured, houses that harboured them or their relatives were destroyed, and repression was multiplied. In the end, the French had to withdraw.

Noen highlights:

* Few can deny that Iraq under US occupation is in a much worse state than it was under Saddam Hussein. There is no reconstruction.

counterpoint: Saddam drepte i gjennomsnitt 10.000 mennesker i året i de 20 årene han satt ved makten. Kilde: Kenneth Roth, Human Rights Watch, Hardtalk.

* Most Iraqis see the occupation armies as the real «foreign terrorists». Why? Because once you occupy a country, you have to behave in colonial fashion. This happens even where there is no resistance, as in the protectorates of Bosnia and Kosovo.

counterpoint: Taking the reader for a ride. Snu om på begrepene. Kort syllogisme: som okkupant må du være okkupant, les: kolonialist. Selv de humanitære intervensjonene i Kosovo Bosnia er okkupasjoner, er resistance i det hele tatt et relevant begrep her, hvis Ali da ikke mener at det burde det vært.

* As for the UN acting as an «honest broker», forget it – especially in Iraq, where it is part of the problem. Leaving aside its previous record (as the administrator of the killer sanctions, and the backer of weekly Anglo-American bombing raids for 12 years), on October 16 the security council disgraced itself again by welcoming «the positive response of the international community… to the broadly representative governing council… [and] supports the governing council’s efforts to mobilise the people of Iraq…» Meanwhile a beaming fraudster, Ahmed Chalabi, was given the Iraqi seat at the UN. One can’t help recalling how the US and Britain insisted on Pol Pot retaining his seat for over a decade after being toppled by the Vietnamese. The only norm recognised by the security council is brute force, and today there is only one power with the capacity to deploy it. That is why, for many in the southern hemisphere and elsewhere, the UN is the US.

counterpoint: US og UN er synonymer. Dette er intet mindre enn en rettferdiggjøring av bombeangrepet på Canal Hotel. Ahmed Chalabi er Pol Pot. Dette står i en liberal, anerkjent avis.

* The Arab east is today the venue of a dual occupation: the US-Israeli occupation of Palestine and Iraq. If initially the Palestinians were demoralised by the fall of Baghdad, the emergence of a resistance movement has encouraged them

Den logiske konklusjon: USA og Israel på den ene siden, okkuperer arabisk jord på hver sin side. Det er den samme motstandskampen. Alle midler er tillatt.

Hvis noen hadde vært i nærheten av å publisere noe tilsvarende på den etablerte siden, ville det blitt stemplet som fascisme. Men hvorfor er det ikke fascisme når det kommer fra venstresiden?

Tarig Alis artikkel er et forsøk på å gi ideologisk rettferdiggjøring av de forferdeligste forbrytelser. Når man leser dette frigjøringstøvet er det lett å glemme at han faktisk snakker om de som sprengte FN-hovedkvarteret og Sergio de Mello i lufta! Den samme voldsromantikken har vi også vært med på en gang. Men Jonas Gahr Støre og hans likesinnede, tør de erkjenne hva som er på gang?