Jo, når man går tom for strøm – da fyrer kineserne på med kull og bygger nye kullkraftverk. Og mens «bilene blir grønnere og grønnere», blir himmelen preget av svart sot.

Det bygges et nytt kullkraftverk i Kina hver uke. Dette både for å produsere strøm til elbilene landet har fått mange av, samt til alle de fabrikkene som produserer varer til Norge og andre vestlige land.

Dette skjer her mens du her hjemme blir bedt om å finansiere utbygging av vindkraft med tilhørende ødeleggelser i det bitte lille Norge, som nærmest ikke har CO₂-utslipp å snakke om i global sammenheng.

Les også: Vindkraft: 100 prosent absurd penge- og arealbruk

Europa og Norge snakker opp «grønt skifte» og klimatiltak mens importen av varer produsert på «skitten strøm» fra Kina bare fortsetter og fortsetter. Illustrasjon: Pixabay

Må ha kullfyrt strøm til elbilparken

Kraftmangel har dukket opp i Kina akkurat som mange andre steder i verden delvis på grunn av et politikerstyrt «grønt skifte».

Kineserne er reelt sett «hele verdens fabrikk» og har stort behov for strøm. Det er ikke gitt noen konkrete løfter fra Kina om når de skal fase ut kull samtidig som det bygges flust med nye kullkraftverk.

Dessuten fortsetter akselerasjonen i energi­omstillingen i bilmarkedet i Kina å legge press på elektrisitets­nettverket, og hvor skal all denne strømmen til elbilene komme fra?

De etter hvert mange kineserne av en befolkning på 1,4 milliarder mennesker som har skaffet seg elbil, ser nå at «grønt skifte på veiene gir svart himmel av kullfyringen».

Kinas kraftmarked viser allerede tegn på overbelastning ettersom ekstremt lave vannstander tar ut vannkraft­produksjonen i sørlige provinser, melder asiatiske medier.

Hyppigere og vedvarende hetebølger har satt de sørlige provinsers vannkraft­avhengighet under press, og med økende elbilpark og andre elektrifiserings­tiltak er den kinesiske regjeringens svar å øke innenlandsk produksjon og import av kull for å gi en trygg bærebjelke.

Med andre ord står den voksende elbil-parken, som tilsynelatende skulle være en løsning for et bedre klima, nå fram som det motsatte når kullfyringen tiltar i Kina.

Les også: Det siste Terje Aasland ønsket seg, var en befolkning som kunne tenke selv

Meanwhile in Norway

Som land er Kina verdens suverent største forurenser med utslipp på nesten 10 milliarder tonn CO₂ per år, ifølge Statistical Review of World Energy fra BP.

Det er mer enn 300 ganger så mye som Norge, som ligger på rundt 32 millioner tonn i året, ifølge samme rapport. Med andre ord slippes det ut nesten like mye CO₂ fra Kina hver dag som det gjør fra Norge i løpet at ett år.

Måler man et lands totale klimagass­utslipp, kommer Kina øverst på listen med sine 30 % i 2022. USA sto for snaut 14 prosent, India ca. 8 prosent og EU om lag 7 prosent av utslippene.

Menneskene leverer 4 % av alle CO₂-utslipp og resten stammer fra naturen selv, kloden og solas forhold til hverandre.

Men fra dagens politikere på Stortinget blir du som innbygger avkrevd å bidra til å finansiere ekstrem utbygging av subsidiert, ustabil, ikke-regulerbar vindkraft på land og til havs via strømregningen og skatter, det skal elektrifiseres på sokkelen over en lav sko for å få gjennomført et raskt «grønt skifte» som skal bidra til å redde kloden.

Samtidig heier våre politikere fram Kina som handelspartner, og det er ikke helt enkelt for mange av oss å få dette til å henge sammen.

Kvitte oss med CO₂-utslipp her, men fortsette importen av CO₂-befengte varer fra Kina. Hmmmm. Dette skurrer, fordi den offisielle norske politikken er at «CO2-utslipp er skadelig», selv om mange vil hevde det stikk motsatte.

De flinkeste i klassen

De fleste partiene på Stortinget har latt seg polarisere av den opphetede klimadebatten. Det finnes ikke vettuge argumenter for vindkraft, elektrifisering og de mange påstått nødvendige klimakuttene som stortings­politikere og regjerings­medlemmer hevder er nødvendige.

Ifølge FNs klimapanel står Norge for 1,37 promille av verdens klimagassutslipp. I tillegg blir Norges teoretiske utslippskutt ekstra symbolske, når man har valgt å ikke regne med vår vegetasjons opptak av CO₂. Den norske skogen, naturen og havområdene forsyner seg med ca. 50 % av de norske CO₂-utslippene.

Det finnes ingen seriøse klima­modeller/klima­regnskap som kan sannsynlig­gjøre at Norges relativt små utslipp vil ha noe innvirkning på fremtidig global oppvarming om vi fjerner disse utslippene.

Det er prisverdig å ønske å ta del i klimadugnaden for å stanse global oppvarming, men den blir i beste fall kun av symbolsk verdi her i landet, der vi har verdens nest reneste energimiks etter Island. Dette altså mens vi fortsetter å øke handelen med land som Kina, der man går helt motsatt vei av Norge i virkelig stor skala.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.