Statistisk Sentralbyrå (SSB) har pålagt NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle kvitteringsdata med dem. Nets som behandler åtte av ti betalinger i butikk, er også pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner. Dermed vil staten vite alt om den enkeltes forbruk.

– Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted, skriver SSB på egne hjemmesider.

I Norge ønsker altså statens statistikkforvaltning å spore alle våre innkjøp på personnivå. 

SSB krever å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken

Innsamlingen er en invasjon av det private rom. Dette skjer uten noen stor politisk debatt.

Forskeren Lisa Reutter ved NTNU sier til NRK at forvaltningens økende tilgang på data om oss, forskyver maktbalansen mellom borger og stat:

– Når vi øker offentlig forvaltnings evne til å klassifisere, predikere og kontrollere borgernes adferd ved hjelp av store mengder digitale data, forskyves maktbalansen mellom borger og stat.

– Men det skjer uten at vi som borgere egentlig er klar over det.

Sverige

I Sverige er det kommet et kredittkort som sporer CO₂-utslippet fra alle dine kjøp. Dersom du overskrider CO₂-grensen vil kortet sperre eventuell videre bruk.

Kortet heter DO Black og er utviklet av det svenske selskapet Doconomy i samarbeid med Mastercard som er deleier i selskapet. Om DO Black skriver selskapet:

– DO Black hjelper ikke bare brukere med å spore og måle CO₂-utslipp knyttet til deres kjøp, men setter også en grense for klimapåvirkningen av utgiftene deres. Enkelt sagt er dette første kort noensinne som hindrer forbrukere i å overskride grensen, ikke basert på kreditt, men på nivåer av CO₂-utslipp forårsaket av deres forbruk.

I Sverige har de altså fått et kredittkort som stopper folk fra å kjøpe ting, ikke fordi de mangler dekning på kontoen, men fordi kjøpene har bidratt til for stort karbonutslipp.

– Vi må innse at det haster å bevege oss mot mer ansvarlig forbruk. Med DO Black er det ingen flere unnskyldninger, sier Nathalie Green, administrerende direktør i Doconomy.

I Nederland foreslår den tidligere regjerings­rådgiveren Barbara Baarsma at alle innbyggerne får tildelt identiske CO₂-kvoter som de ved behov kan kjøpe og selge. De som ønsker å slippe ut mer og har råd til det, kan kjøpe rettigheter av de som for eksempel ikke har råd til å reise eller spise kjøtt. Slik kan de med en slunken lommebok tjene noen ekstra kroner.

World Economic Forum hilser det nye svenske kredittkortet velkommen:

– Alt vi legger i handlekurven har en miljøkostnad. Selv om mange er klar over at vi må redusere karbonavtrykket, er det vanskelig å holde oversikt. For å ta tak i problemet har svenske Doconomy lansert et nytt kredittkort som overvåker karbonavtrykket til kundene og sperrer kortet når de når karbonmaks.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!