Haiti: Historiske feilgrep bak dagens nød

Tusenvis av haitiere bor uten dokumenter i Den dominikanske republikk. Der jobber de hovedsakelig innen landbruk, konstruksjon og uformell handel.

Torsdag ble president Luis Abinader og Haitis statsminister Ariel Henry enig om å revitalisere den haitisk-dominikanske kommisjon og regulere situasjonen til haitiske migranter i Den dominikanske republikk.

Møtet fant sted under det panamerikanske «2022 Summit of the Americas» som finner sted i Los Angeles.

Komplisert historie

Forholdet mellom Den dominikanske republikk og Haiti har lenge vært vanskelig og blir ofte beskrevet som én øy, to verdener.

I 1492 landet Christopher Columbus på øya som først ble kjent som Hispaniola, en av de første koloniene i Det spanske imperium. Kolonien ble senere avsagt til Frankrike under de franske revolusjonskrigene 1795.

De to landene på øya har gått gjennom politiske kriser, naturkatastrofer, en væpnet konflikt i 1844 som resulterte i uavhengighet for Den dominikanske republikk – men også vellykket grense- og kommersielt samarbeid.

Toussaint L’Overture ledet historiens eneste vellykkede slaveopprør, opprøret som førte til dannelsen av Haiti.

Ulike koloniregimer har ført til at de to nasjonene er svært forskjellige, språklig og kulturelt. Haiti fikk sin uavhengighet mye tidligere enn naboen og Haitis okkupasjoner av Den dominikanske republikk på 1800-tallet har vært med på å forme det historiske forholdet mellom landene.

Etter Napoleons nederlag i Europa på begynnelsen av 1800-tallet kom øya igjen under spansk kontroll, men haitiske styrker gjorde opprør hvilket ble fulgt av dominikanske opprør. Det er i grove trekk denne arven forholdet mellom de to landene bygger på.

At Haiti er langt fattigere enn de øvrige landene i regionen, har en plausibel forklaring. Tyve år etter at landet erklærte seg uavhengig fra Frankrike gikk en fransk skvadron i land med et ultimatum fra kongen: Erstatning på 150 millioner franc til sine tidligere koloniherrer, eller krig. Under trusselen fra den franske flåten aksepterte Haiti. Til gjengjeld anerkjente Frankrike Haitis uavhengighet.

Men avtalen var ikke så enkel som beskrevet ovenfor. New York Times har avdekket hvordan Haiti i generasjoner fremover ble bundet til å betale erstatninger som lå mellom 500 og 1000 prosent over landets årlige inntekter, hvilket låste landet i spiral av fattigdom og underutvikling. Hadde Haiti fått beholde disse midlene hadde landet blitt beriket med mellom 21 og 115 milliarder dollar over to århundreder.

I desember 1914 okkuperte USA Haiti og beslagla nasjonalbankens gullreserver verdt 500 000 dollar. USAs okkupasjon varte i 19 år og befolkningen fikk igjen oppleve slavelignende vilkår.

Under den store depresjonen led Den dominikanske republikk under kraftig økonomisk tilbakegang og skylden ble lagt på haitiske migranter. Dette kokte over til vold i 1937 da diktatoren Rafael Trujillo slapp militæret løs på migrantbefolkningen. Svært sprikende anslag går ut på at mellom 5000 og 67 000 sivile haitiere – menn, kvinner og barn – ble hakket ihjel i en terrorkampanje som ble kjent som El Corte. Trujillo gikk senere med på å betale oppreisning til Haiti på 29 amerikanske dollar for hvert offisielt anerkjent dødsfall.

I 2013 besluttet den dominikanske regjering å tilbakekalle statsborgerskapet fra alle haitiske immigranter født etter 1929. I løpet av tre år ble mellom 70 000 og 80 000 mennesker deportert under vilkår som The Atlantic beskriver som statsautorisert terror.

I februar iår begynte Den dominikanske republikk byggingen av et 160 kilometer langt gjerde langs den 391 kilometer lange grensen, for å dempe migrasjon og smugling fra nabolandet.

Millioner av haitiere er født og bor i Den dominikanske republikk. De føler seg som en pariakaste og blir anklaget for å spre kolera, ta jobbene fra dominikanere og øke kriminaliteten.