Statsminister Magdalena Andersson og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg holdt en felles pressekonferanse mandag. Et hurtigspor er ikke lenger aktuelt, men et NATO-medlemskap krever at Sverige møter Tyrkia.

Sveriges NATO-medlemskap ser ut til å bli stadig mer usikkert. Så sent som i mai sa Jens Stoltenberg at det utarbeides et hurtigspor for Sveriges medlemskap i NATO, og det forestående NATO-toppmøtet i Madrid i slutten av juni ble da nevnt som en mulig offisiell velkomst av Sverige i forsvarsorganisasjonen.

Men nå har tonen endret seg. Under tirsdagens pressekonferanse på Harpsund ønsket ikke Stoltenberg å love et hurtigspor eller en eventuell dato for medlemskap. Spørsmålene fra internasjonal presse ble i stedet møtt med mer generelle tidsangivelser.

– Så fort som mulig, men siden mange nasjoner er involvert, er det umulig å si nøyaktig når problemene er løst, men vårt mål er å finne en løsning så fort som mulig, sier Jens Stoltenberg.

Stoltenberg sa at Madrid-møtet aldri har vært en deadline, men at de nå jobber med å gjøre et medlemskap for Sverige aktuelt så raskt som mulig fordi de ser på Sverige og Finland som viktige fremtidige ressurser.

– Vi deler verdier, nabolag og utfordringer: Russlands væpnede aksjoner, terrorisme og sikkerhetstruslene som følger klimaendringene. Så jeg hilser Sveriges og Finlands beslutning om å søke NATO-medlemskap velkommen, sa Stoltenberg, som sa at svensk medlemskap vil bidra til et sterkere Baltikum, et sterkere Europa og sterkere bånd til USA.

Kravene til Sverige

Under pressekonferansen ble det klart at Sverige må møte Tyrkia. Tyrkia har anklaget Sverige for å støtte det kurdiske terrorpartiet PKK og for å være et tilfluktssted for terrorister. Stoltenberg understreket at Tyrkia føler «en legitim bekymring» for terrorisme og andre spørsmål som må tas på alvor.

Selv om Jens Stoltenberg ikke ønsket å gå i detaljer om hva Sverige må gjøre for å blidgjøre Tyrkia, ble det gjentatt ved flere anledninger at Sverige som NATO-medlem vil måtte tilpasse sine lover angående våpeneksport til andre medlemsland. Dette var også noe Magdalena Andersson nevnte i sin tale. I klartekst betyr det at Sverige er klar til å begynne å eksportere våpen til Tyrkia.

Stoltenberg gjentok også at Sverige må handle hardt mot terrorisme, og da eksplisitt mot kurdiske PKK. Andersson svarte med å forklare at Sverige de siste årene har innført en rekke lover og tiltak for å bekjempe terrorisme, og hun forsikret at den kampen vil fortsette.

Kakabavehs krav: Økt støtte til kurder

Hvordan disse løftene vil bli mottatt av bølgelederen i Sveriges Riksdag, den politiske villstyringen Amineh Kakabaveh, gjenstår å se. I november valgte Kakabaveh å støtte Andersson som statsminister, og tirsdag reddet hun justisminister Morgan Johansson i mistillitsavstemningen – men kravet om Kakabavehs støtte har vært at den svenske regjeringen har lovet økt støtte til kurdiske organisasjoner og står fast ved forbudet mot våpeneksport til Tyrkia.

Onsdag skal Riksdagen stemme over regjeringens budsjettforslag. Mye tyder på at Amineh Kakabaveh igjen blir den som bestemmer utfallet med sin stemme. For å støtte regjeringen har Kakabaveh tidligere krevd at budsjettet inkluderer en stor innsats mot æresdrap, og at regjeringen garanterer fortsatt støtte til kurdiske organisasjoner og stridende.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.