Mange har kanskje lurt på hva Høyre egentlig står for i 2020, ikke minst i hovedstaden. Profilen er utydelig, tradisjonelle Høyre-verdier er ikke så lett å få øye på. Den nye logoen for Oslo Høyre gjør neppe saken særlig bedre. Her er det både gult, grønt og til og med rødt, i tillegg til blått.
Hvem er Oslo Høyre ment å være et parti for? De politiske utspillene i senere tid har vitnet om et parti som er på gli. Retningen er ikke så lett å bli klok på. Hvor vil man egentlig?
På sine hjemmesider på Facebook har partiet nylig lagt ut en ny logo, der Høyres tradisjonelle, blå bakgrunnsfarge er erstattet med regnbuefarger.
Denne nye logoen ledsages av en tekst som sier: «Frihet til å være den du er». Tonen og prioriteringene er satt for hovedstadens Høyre fremover.
Dette vekker ikke akkurat unison jubel blant dem som til vanlig ferdes på Oslo Høyres Facebooksider, hvorav mange trolig er høyrevelgere. Kommentarene er i stor grad negative. Blant annet lyder det:
«Er dette seriøst ment? Hva har skjedd med det som var et seriøst parti på høyresiden? Oslo Høyre er blitt en fjollete barnehage.»
Det hører med at en av Oslo Høyres frontfigurer, ordførerkandidat Saida Begum, markerte seg med å delta i den omstridte rasismedemonstrasjonen sist fredag. Det harmonerer trolig med mangfoldsprofilen og regnbuelogoen, men det spørs hvor mye applaus det fremkaller blant Høyres velgere.
For øvrig har Begum følgende å si i en kort egenpresentasjon av seg selv på Oslo Høyres hjemmeside:
«Nyfrelst el-sparkesyklist som aldri har sittet i førersetet i en bil.»
I sosiale medier er Oslo Høyres og moderpartiet Høyre ellers ofte blitt karakterisert som et slags MDG-light. Slikt oppstår neppe uten grunn.
En kikk på Oslo Høyres hjemmeside viser at begreper om «miljø og klima» osv. står sentralt. Etterfulgt av en del temmelig intetsigende og floskler om «å forme sin egen fremtid», «mulighetenes by» etc. , kommer raskt følgende formulering opp på siden:
«Oslo Høyre arbeider også for at Oslo skal være verdens mest miljø -og klimavennlige storby. Når vi tar vare på vårt lokale miljø, reduserer vi også vårt globale klimafotavtrykk. Det må være enkelt for oss alle å gjøre gode miljøvalg i hverdagen».
Som overskrift på et avsnitt om statsbudsjettet står det:
«Grønt, moderne,trygt».
Grønt skal det nå være.
Det er tydelig hva man brenner for i dagens Høyre. Det må letes for å finne noe som kan minne om «gode, gamle» høyresaker om personlig økonomi osv. Det dukker riktignok opp et avsnitt om å fjerne eiendomsskatt. Dette fremstår dog ikke som noen hjertesak, og er heller ikke plassert under fanen «Hjertesaker» for Oslo Høyre.
Temaer om formueskatt, inntektskatt, avgiftsnivåer og slike spørsmål Høyrevelgere tradisjonelt har vært opptatt av, er mer eller mindre utelatt.
Det gamle næringslivspartiet Høyre vil derimot «verne Lofoten» mot oljevirksomhet, og dermed sette en stopper for de planer og håp som finnes om et mer levende næringsliv i nord. Her er Høyre helt på linje med blant annet MDG.
Under fanen «Næringsliv» i Oslo Høyre ligger det kun ett eneste avsnitt. Der snakker Nikolai Astrup blant annet om «helsekøer og gode skoler», hvilket neppe kan sies å være utpregede næringslivssaker. Det lille som omhandler næringsliv, ligger typisk nok under overskriften «grønne arbeidsplasser». Der heter det:
«Samtidig som vi skal skape flere jobber, må også omstillingen til et fornybart og grønnere samfunn skyte fart. Målet er å skape flere grønne arbeidsplasser over hele landet.»
Hos Oslo Høyre dreier nå mye seg om nettopp «klima og miljø», som det gjør hos Venstre, SV og MDG. Her skal man bruke lupe for å finne forskjellene.
Under fanen «Miljø og klima» ligger hele 14 saker. Dette fremstår som selve hjertesaken for partiet.
«Oslo Høyre vil gjøre det attraktivt og enkelt å gjøre gode miljøvalg i hverdagen. Skal vi lykkes med å nå klimamålene, skjer det i samarbeid med innbyggere og næringsliv. For at det skal være lett å velge elbil, vil vi bygge ut 1250 nye ladestasjoner.»
Når man først snakker om el-biler, glemmer man i farten å nevne at Oslo Høyre har stemt med de øvrige («grønne») partiene i byen (unntatt FrP og FMB) for å fjerne alle fossilbiler fra Oslo innen 2030. Det innebærer at titusenvis av til dels nye, moderne bensin- og dieselbiler med helt minimale utslipp, skal «bort» om litt over 9 år. Dette er biler som benyttes i jobb, til skole, barnehage, trening osv., og er en viktig del av innbyggernes hverdag og liv.
Hvor skal det bli av alle disse bilene? Hva tenkte de i Oslo Høyre da de stemte for dette forslaget? Hvilke konsekvenser vil noe slikt få?
Man kan bare forestille seg hvor lite populært dette er hos Høyres kjernevelgere, mennesker som ofte har og benytter bil. Ikke så underlig at Oslo Høyre unngår å snakke høyt om saken på sin hjemmeside.
I en tid der mye handler om såkalt identitetspolitikk og «være seg selv», bør kanskje Høyre bruke litt tid på å finne ut hvem og hva partiet er, og for hvem.
Mange høyrevelgere er i ferd med å bli hjemløse, de vil slite stadig mer med å kjenne igjen sitt parti. «Hvor ble det av Høyre?»
Det siste Oslo og landet for øvrig trenger, er antagelig nok et «grønt mangfoldsparti» med regnbueflagg og klimafloskler.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!