Hans Rustad Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har kommet til at Universitetet i Oslo ikke har anledning til å utestenge sikkerhetsselskapet G4S fra anbudskonkurranse fordi et datterselskap i Israel etter universitetets mening ikke følger menneskerettighetene.
Avgjørelsen er prinsipielt viktig. Hefter en norsk avdeling av et selskap for hva datterselskaper i andre land gjør? Det ville i så fall gjort anbudskonkurranse til et minefelt: tilbydere kunne i teorien hyret inn konsulenter som fant negative trekk ved konkurrenten for å få selskapet utelukket fra prosessen.
Menneskerettigheter er blitt et stort felt med mange tolkningsmuligheter. Kanskje det var for å hindre at anbudskonkurranser ble en slik Pandoras skrin at KOFA sa nei: norske G4S skal ikke hefte for hva israelske G4S gjør.
Nettopp tilfellet Israel illustrerer hvor komplisert en slik vurdering ville bli: hvordan veie opplysninger mot hverandre? Hvilke part skal man lytte til?
Norske medier og norsk offentlighet gjør dette lett for seg ved kun å lytte til en part. Den som følger et internasjonalt nyhetsbilde oppdager hurtig ensidigheten.
Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har profilert seg som en samfunnsengasjert leder. I denne saken bommet han stygt. Sterke propalestinske grupperinger ivret for å hive GS4 ut. De fant et smutthull i kravet om oppfylling av menneskerettigheter.
– UiO kritiserer at multinasjonale selskaper får operere med rettslig uavhengige søsterselskaper og mener at multinasjonale selskaper må stå samlet ansvarlig for deres virksomhet, legger rektoren til.
Avgjørelsen er prinsipielt viktig for G4S, sier selskapets landsjef i Norge, Vidar Berg.
– KOFA er helt enige med oss i vår vurdering om at G4S i Norge ikke skal vurderes ut ifra hva en virksomhet i et søsterselskap i Israel foretar seg. Det er den norske virksomheten som må vurderes opp mot etiske retningslinjer og menneskerettigheter, sier Berg.
Hvis ikke Ottersen vet eller forstår at menneskerettigheter er blitt et politisk instrument, er han uttilatelig naiv eller følger dårlig med.
På papiret høres en slik etisk standard fin ut, men hvordan praktisere den konsekvent? I realiteten vil det være politiske pressgrupper som dikterer hvilke selskaper og land som utsettes for kritisk blikk. Det er ikke tilfeldig at det er Israel som er valgt, ikke Sri Lanka, Kina, eller India.
Et slikt krav vil åpne for den rene vilkårlighet og man kan se for at at konkurrenter og politiske pressgrupper vil finne sammen for å eliminere brysomme selskaper og land.
Ifølge universitetsavisa Uniforum førte en aksjon fra blant andre Studentparlamentet og Palestinakomiteen i fjor høst til at UiO sa opp kontrakten med G4S før tiden og utlyste et nytt anbud om vakttjenester.
Da G4S leverte sitt anbud, ble det utelukket fra anbudsrunden fordi UiO-ledelsen mente det ikke oppfylte de etiske retningslinjene til universitetet.
De to selskapene som var med i siste runde av anbudskonkurransen var NOKAS og Securitas. Nå må altså UiO også ta med G4S i vurderingen.
