Det amerikanske systemet kan synes paralysert. Det forutsetter at partene finner frem til et kompromiss. Nå er det full konfrontasjon. I så måte kan europeere og andre riste på hodet: USA er inne på en farlig kurs når begge spiller chicken-race. Hvem blunker først?

Men samtidig er dette uttrykk for reelle politiske motsetninger og de finner uttrykk i Kongressen. Europa kan sette seg på sin høye hest, men i Europa er ikke motsetningene representert i nasjonalforsamlingene, og hvis de gjør det blir de hetset som høyrepopulister, fruitcakes and loonies, høyreekstreme og endog nazister.

Og selv om Snowdens system er utviklet i USA, er det i Europa at man overvåker vanlig politisk aktivitet, blokkerer karrierer og skremmer folk.

Det betyr ikke at det ikke finnes uspiselige retninger i USA, men det betyr at toleransen for dissent og kritikk er langt lavere i Europa enn i USA og at det på sikt vil få mye alvorligere konsekvenser enn i USA.

Europeere har en høyst egenutviklet måte å håndtere dette på; man later som man ikke ser hva som foregår.

Halvor Tjønn og en representant for medieovervåkingselskapet Retriever var gjester i NRK for å snakk om internasjonal presses behandling av FrP, og var enig om at jo lenger vekk man kom, jo verre ble det.

Men det stemmer ikke. Det er verst i vårt naboland, Sverige. Dagens Nyheter har intervjuet  Henrik Arnstad på nyhetsplass i anledning den nye regjeringen:

Under måndagskvällen meddelades att Höyre och Fremskrittspartiet bildar regering i Norge.

Henrik Arnstad, författare till den rosade boken ”Älskade fascism – de svartbruna rörelsernas ideologi och historia”, konstaterar att det är en nationell katastrof för Norge.

– Det är första gången i Nordens historia som ett utpräglat rasistiskt parti i egen kraft kommer in i en regering. Det är en nationell katastrof som jag inte trodde skulle inträffa när farhågorna började komma i våras. Det var inte oväntat efter valet, men in i det sista hade jag ändå en förhoppning om att det inte skulle ske, säger Henrik Arnstad.

Enligt Henrik Arnstad borde Fremskrittsartiets framgångar mana till rannsakan i Sverige.

– Vi har pekat finger åt länder som Ungern, och vi har framhållit ekonomisk kris som en viktig faktor i sådana här skeenden. Nu ser vi detta hända i världens troligen rikaste land. Men extremhögern har inte nått en regeringsställning i vare sig Ungern eller i Grekland.

Arnstad spisser, men han spisser det som allerede er der: en ny politisk konstruksjon som anvender historien i en slags utømmelig kampanje mot politisk uenighet. Man har lykkes skape en konsensus som skremmer livskiten ut av borgeren, og holder ham i age, basert på skremsel og idealer. Det er et novum, noe nytt, og det funker, men det brenner opp tilliten i samfunnet for å fungere.

Arnstad kan synes aparte, men han er løpegutt for Dagens Nyheter og det offisielle Sverige, bare en smule spisset. Det får de selv til å fremstå som moderate.

Vi har samme sjuken her. KrFs Hans Olav Syversen møtte utenriksminister Espen Barth Eide for å diskutere omleggingen til en mer balansert Midtøsten-politikk i NRKs morgensending. Barth Eide gikk til angrep og når det kom til stykket hentet Syversen sine eksempler fra SVs kritikk av egen regjering. Barth Eide merket knefallet. Syversen turde ikke ta for seg Arbeiderpartiets holdning til Israel over tid og dermed falt argumentene hans til jorden.

Forvalterne av den politiske sannhet vil true utfordrere: tror du du tør sette deg opp mot oss? Svaret var nei, Syversen turde ikke det.

Men i USA tør de.

Kongressen har vedtatt en lov, Obamacare, som USA ikke har råd til og det føderale budsjettet stanger i gjeldstaket. USA lever på lånt tid. Formelt er det 80 Teaparty-representanter som forsøker å torpedere en lov som er vedtatt. Men reelt og politisk utnytter de en situasjon til å demonstrere at USA ikke kan fortsette som det gjør.

At finansnæringen gir blaffen i USA så lenge den fortsetter å tjene penger kan gi inntrykk av ansvarlighet. Det er denne ansvarlighetens kappe Aftenposten og norsk establishment ikler seg. Disse forferdelige Tea Party-folkene!

Men det er Tea Party som har guts til å si det alle vet innerst inne: keiseren har ingen klær på.

Det har i enda mindre grad Europa. Men europeerne er flinkere til å lyve for seg selv. Francois Hollande sier Frankrike er over kneika, og det uten at det er gjort alvorlige omstruktureringer. I Storbritannnia ligger Labour øverst, og Ed Milliband har kommet med velferdsløfter som er på høyde med Neil Kinnock og Old Labour. SV er inne på samme kurs; man vil vinne tilbake velgere med løfter som vil gjøre pasienten enda sykere, og som var de som skapte problemene in the first place. Det er oppskrift for en Hellas-nedtur.

Noen som kan tenke seg hvordan Frankrike og Storbritannia vil se ut hvis de rekapitulerer Hellas?

Når problemene når en slik størrelse får folk og land nok med seg selv. De får nok med å overleve. Da oppstår en helt annen økonomi.

Sammenlignet med Europa fnnes det fortsatt styrke igjen i USA, til å stå mot galskapen og si: nok er nok.

Det er nok adskillig dystrere utsikter for Old Europe, og deep down så vet vi at det er slik. Men vi kan briske oss over amerikanernes problemer en stakket stund, det får oss til å se så mye bedre ut.