Antisemittismen i kritikken mot Israel blir mer og mer tydelig, og fra svært uventede hold. Den greske sangeren Mikis Theodorakis knyttet Israel til ondskap under en pressekonferanse i Hellas 4. november. Den israelske liberale avisen Ha’aretz siterer:
«We are two nations without brothers in the
world, us and the Jews, but they have
fanaticism and are forceful,» Theodorakis said
at a November 4 news conference to promote his
book «Where Can I Find My Soul.» The event was
attended by some senior government officials.
«Today we can say that this small nation is the
root of evil, not of good, which means that too
much self importance and too much stubbornness
is evil,» he told the audience of journalists
and officials, including Cultural Minister
Evangelos Venizelos and Education Minister
Petros Efthimiou.
According to the daily Apogevmatini, Theodorakis
said Greece «did not turn aggressive like them»
because of its rich history.
«They only had Abraham and Jacob, shadows… We
had the great Pericles here,» Theodorakis was
quoted as saying.
Noe vi nordmenn og alle andre europeere bør være obs på, er hvor mye vi skader muligheten for fred i Midtøsten ved å skyve Israel lenger og lenger fra oss. Hvis israelere flest begynner å oppfatte europeere som antisemittiske, har vi ingen mulighet for dialog lenger, og vi har selv å takke for at dialogen blir borte. Vi snakker ikke lenger med Israel som en part vi ønsker å respektere og forstå, men som en motpart som vi kaller drittsekk og behandler som prügelknabe. Men: Det blir ingen fred heller for palestinerne uten israelerne. Eller – vil vi ha Israel vekk?
Haaretz-journalisten Bradley Burston kommenterer at den europeiske spørreundersøkelsen der 59 prosent av de spurte utpeker Israel som trussel mot verdensfreden, kan tyde på et Europa kanskje ønsker Israel vekk fra kartet, et mål som de militante palestinske gruppene og flere arabiske land har:
«As evidence of anti-Semitic sentiment mounts across
Europe, Israelis have begun asking if foreign
criticism of their government’s policies has
crossed a line of no return into virulent
Jew-hate and serious debate over the very right
of the Jewish state to continue to exist.»
Kommentaren er skrevet som i sjokk over den skrekkelige uttalelsen fra Theodorakis – av mange oppfattet som antiautoritær og antifascistisk:
«When a creative artist as influential, as
esteemed throughout the world, as identified
with the struggle against fascism and racism as
Mikis Theodorakis makes these grave statements,
this has to set off an additional warning
light, along with the many lights already
turned on in the recent period,» said Avner
Shalev, director of Israel’s national Yad
Vashem memorial to the Holocaust.
Det hører med at det kristeligdemokratiske partiet CDU har begynt en prosess for å ekskludere riksdagsrepresentanten Hohmann som kom med flere grove antisemittiske uttalelser i en tale på årsdagen for samlingen av Tyskland. Den lange reaksjonstiden viser ganske tydelig at CDU ikke tar Hohmanns høyreekstreme synspunkter særlig alvorlig. Han fikk eksplisitt støtte fra en general i den tyske hæren, Reinhard Günzel, som forsvarsminister Peter Struck kastet ut av forsvaret for det.
Like tydelig markering blir det ikke i CDU. I stedet for å vise tydelig hvor grensen mellom løgnpropaganda og sannhet går, kommer den langsomme og byråkratiske prosessen i stedet til å gi inntrykk av at en eventuell eksklusjon skjer av politisk korrekte hensyn, ikke fordi noen mener Hohmann egentlig fortjener det:
«….members of the CDU leadership have acknowledged there is a groundswell of support for Hohmann, some of it tacit, and they want to avoid it breaking into the open. Privately, some CDU deputies have told newspapers that they are concerned that he is being discarded for the sake of correctness.»
«….Meanwhile, the CDU mayor of Recklinghausen, a city in western Germany, was told Wednesday that he also faced possible exclusion after hanging a sign in the party’s local office lamenting that: «No one is allowed to tell the truth in Germany any more.» (afp)
Men tyskerne behøver ikke lenger være vaktsomme overfor antisemittiske utsagn og symboler, for de vet at nabolandene ikke reagerer med opphisselse lenger. De gamle fiendebildene i Europa er så godt som borte på grunn av integrasjonsprosessen i et EU som er seg selv nok. Det er større politisk avstand mellom Frankrike og Storbritannia enn mellom Frankrike og Tyskland for tiden, og det har utviklet seg en felles utenrikspolitisk holdning på ett område (der Blair ikke markerer seg): Midtøsten. De kontinentale EU-landene er enige i sin ensidig «kritiske» linje overfor Israel, og det finnes til og med forståelse for at en og annen tysker kan gå for langt i sine formuleringer eller synspunkter. De stakkars tyskerne har jo måttet svi lenge nok for Hitler, og har de ikke fått gjenomgå relatvit mye for holocaust? Kan ikke jødene begynne å være fornøyde nå og legge fortiden bak seg? Frankrikes president Jacques Chirac (de korrupte støtter hverandre?) sørget for å mildne en EU-reaksjon etter at den malaysiske statsministeren Mohamad Mahathir på den islamske konferansen omtrent samtidig med Hohmann blant annet påsto at jødene hersker over hele verden gjennom stedfortredere.
Vi er stort sett enige i Europa om at Israel og jødene ikke bare kan kritiseres, men bør kritiseres, og må tåle alt de får høre.
Kan hende 2003 blir et nytt vannskille når det gjelder Europas forhold til jødene og til Israel. Nå har vi dem endelig der vi vil ha dem igjen – på anklagebenken.
«More than a sixth of the Italians surveyed said
they thought it would be best if Israel ceased
to exist altogether, and fully 22 percent of
respondents said that Italian Jewish citizens
«are not real Italians.»
Shalev said the timing of Theodorakis’ comments
was no coincidence. «Where was Theodorakis and
why did he not disclose his striking
‘discovery’ until now? The change is in the
atmosphere being created in Europe,» Shalev
told Army Radio.