Ulrich Gutmair beretter i Netzeitung fra et arrangement av det mer bisarre slaget på Humboldt-universitetet i Berlin denne uken: En blanding av vanlige studenter, middelaldrende mennesker som ser ut som de har vokst opp under den reelt eksisterende sosialismen, og kvinner med hodetørkler møtte opp til en paneldebatt som kretset om konspirasjonsteoriene rundt 11. september-angrepene. Gutmair observerer en viktig tendens: På den ene siden har de konspiratorisk anlagte en hang til å overforenkle komplekse samfunnsforhold. På den annen side blir de mest banale fakta plassert inn i de egne hypotesenes høyst komplekse struktur. Bare slik kan Mohammed Attas innmelding i et flyselskaps bonuspoeng-program tolkes som tegn på at han umulig kan ha stått bak angrepene. Og sauset sammen med alt dette, en aldri utdødd tysk anti-amerikanisme som er spesielt sterk i det tidligere DDR. Ja, anti-amerikanisme kan der faktisk betegnes som en ryggmargsrefleks. I disse dager er det for øvrig 40 år siden John F. Kennedy sto i Vest-Berlin og sa «ich bin ein Berliner».