Kina har vært med på byggingen av Filippinenes strømnett siden 2009, men denne uken ble det kjent at de også sitter med muligheten for å kutte strømmen – fra Kina – om de måtte ønske det.  – En krise for vår nasjonale sikkerhet, sier filippinske politikere. Foto: NGCP

Filippinenes strømnett er fullt prisgitt Kina, og med et klikk på bryteren kan Kina mørklegge øystaten, viser en hemmelig rapport filippinske politikere nå har fått tilgang til. Rapporten vekker også bekymring i Storbritannia, der Kina bygger et nytt atomkraftverk.

Det er CNN som har fått tilgang til den hemmelige rapporten, som advarer om at Filippinenes nasjonale sikkerhet er fullstendig kompromittert ved at Kinas statlige nettselskap har 40 % eierinteresser i det privateide nettselskapet NGCP, som har operert landets kraftforsyning siden 2009.

«Our national security is completely compromised due to the control and proprietary access given by the local consortium partner to the Chinese government,» the report warned.

– Ved å slå av kun en bryter, vil ikke noe elektrisitet bli overført til våre hjem, vårt næringsliv og vårt militærvesen. I et slikt tilfelle vil det ta fra 24 til 48 timer å få tilbake strømmen, sa en representant for myndighetene på Filippinene til CNN.

Rapporten fikk tirsdag den filippinske opposisjons-senatoren Risa Hontiveros til å reise et forslag om full granskning av rapporten og Kinas muligheter til å sabotere.

“Imagine a foreign country, which is an unrepentant trespasser and aggressor in our seas and territories, controlling our national electricity grid,” Hontiveros said in a statement.

“It could sabotage our elections, shut down our access to television, the internet and other communication technologies, cause the collapse of our economy and undermine our national security,” she said. (Reuters)

Kina har aldri gjort noe slikt, og det har heller ikke vært mistanke om at noe slikt var under planlegging. Men, med Kinas territoriale krav i det de kaller Sør-Kinahavet, som fra filippinsk side omtales som Det vestfilippinske hav, og med tirsdagens nyhet om at Kina har utplassert en radar innenfor Filippinenes 200 mils økonomiske sone, fremstår muligheten som mer enn rent hypotetisk. I en eventuell forhandlingssituasjon eller hvis krise oppstår, kan denne muligheten benyttes som pressmiddel.

Dette kartet, der den røde linjen markerer det Kina mener er deres havomåder, viser klart hvem som er stormakten i denne regionen, Ill: Wikipedia Commons

Historien om hvordan Kina bygger kunstige øyer fra ingenting eller fra små rev er en oppvisning i maritim maktutøvelse. Havområdene antas å inneha store olje- og gassressurser, og kappløpet er forlengst i gang. Kina begynte i 1994, med å bygge det de kalte «ly for fiskere» på stylter, på revet med det passende navnet «Mischief Reef» (Faenskaps-revet). I dag er det en fullt utstyrt militærbase med luftskyts og mye annet. Les hele den fantastiske historien her, og se kartet under.

Dette kartutsnittet viser med flagg hvor omstridt farvannene vest for Filippinene er. Mischief Reef sees oppe til høyre i kartutsnittet. Ill: Wikipedia Commons

Dette er bare nok et bevis på Kinas innflytelse og makt. Gjennom lån, investeringer, handelsavtaler, krav om havområder og øyer, inkludert bygging av kunstige øyer, skaffer de seg mer og mer makt. For sent oppdager landene hvor bundet de har blitt av Kina. Dette gjelder Filippinene her, men også Sri Lanka har falt i gjeldsfellen. De har måttet avstå et landområde til Kina i 99 år, da de ikke greide å betale tilbake sine lån.

Avslutningsvis hører det med at denne rapporten om Kinas kontroll over Filippinenes nett også har vakt bekymring i Storbritannia. Der er det kinesiske selskapet CGN involvert i byggingen av atomkraftverket Hinkley Point. Dette selskapet kom tidligere i år på USAs sanksjonsliste «av sikkerhetsgrunner«.

Les også: Handler Kinas nye silkevei mest om infrastruktur eller makt?

 

Forhåndsbestill Samuel P. Huntingtons «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» til 149 kroner her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.